Mellomriket i Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mellomriket er betegnelsen på en periode i Egypts oldtid, som går fra samlingen av Øvre og Nedre Egypt under det ellevte dynasti til slutten av det fjortende, det vil mellom ca. 1986 f.Kr. og 1633 f.Kr.

[rediger] Samlingen av Egypt

På slutten av Det gamle rike ble unionen mellom Øvre og Nedre Egypt splittet opp. Denne tilstanden varte gjennom første mellomepoke; slutten av den epoken preges av strid mellom tiende og ellevte dynasti. I sitt 14. regjeringsår beseiret Mentuhotep den siste farao fra det tiende dynasti, og dermed var Egypt igjen samlet.

Noe egyptologer viser til kulturforskjeller mellom ellevte og tolvte dynasti, og velger å definere overgangen mellom disse som starten på mellomriket.

[rediger] Det tolvte dynasti

Den første farao fra det tolvte dynasti var Amenemhat I, som fikk makten etter en rask og smidig overgang. Muligens er han identisk med visiren Amenemhat i Øvre Egypt, hvilket styrker teorien om at han tok makten i et palasskupp.

Amenemhat I grunnla en ny hovedstad, Itjawy. Det er ukjent hvor den lå, men den mest utbredte oppfatningen er at den var ved dagens el-Lisht. Han slo ned det som var av uro i landet, og begrenset rettighetene til nomarkene, guvernørene som styrte Egypts nomer. Han skal også ha ledet et felttog i Nubia. Han utnevnte sin sønn Senuseret til medregent i 1917 f.Kr. I 1908 f.Kr. ble Amenemhat I antagelig mydet av sin livvakt, og sønnen hastet hjem for å ta over makten. Medregentsystemet førte i dette tilfellet til at den nye kongen var erfaren og kunne sikre dynastiet. Ordningen fortsatte derfor gjennom hele det tolvte dynasti. Senusret I (1917 BC - 1872 BC) continued the policy of his father to recapture Nubia and other territories lost during the First Intermediate Period. The Lybians were subdued.

Under Amenemhat II (1875–1840 f.Kr.) ble posisjonen som nomark igjen gjort arvelig, hvilket svekket sentraladministrasjonen. Det ble startet handelsforbindelser med Nubia, og det ser ut til at egypterne førte krig i Levanten.

Senusret III (1836–1817 f.Kr.) var en kriger, som ofte selv deltok i felt. Han ledet tropper langt inn i Nubia, og gjorde det riket enda mer avhengig av Egypt. Mot slutten av Mellomriket ble han guddommeliggjort, og faraoene i Det nye rike dyrket ham.

Den siste store farao i Mellomriket var Amenemhat III (1817–1772 f.Kr.). Ettersom befolkningstallet hadde begynt å overstige antallet man kunne produsere mat til beordret Amenemhat III at man skulle øke aktiviteten i gruvene i Sinai og utnytte ressurser i området ved Fayyum bedre. Han avskaffet muligheten for å arve stillingen som nomark, og inviterte asiatiske nybyggere til Egypt for å arbeide med byggingen av store monumenter. Mot slutten av hans regjeringstid slo Nilens oversvømmelser igjen feil. Sønnen Amenemhat IV døde ung etter bare ti år på tronen, og hans søster Sobekneferu styrte i omkring fire år. Hun hadde ingen arvinger, og dynastiet døde dermed ut.

[rediger] Slutten på Mellomriket

Det var to dynastier til som regnes med til Mellomriket. Det trettende styrte i omkring 63 år, og mistet i løpet av den tiden gradvis kontrollen over riket. Det fjortende dynasti oppsto i deltaregionen, og faraoene ser ut til å ha hatt makt først og fremst der.

Med slutten på det fjortende dynasti gikk Egypt inn i andre mellomepoke.