Førdynastisk tid i Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Førdynastisk tid eller predynastisk tid er betegnelsen på en periode i oldtidens Egypt. Den regnes gjerne frem til omkring 3100 f.Kr., eller 3000 f.Kr. dersom man regner protodynastisk tid, som er en overgangsperiode. Epoken kulminerer i opprettelsen av et forent Egypt under 1. dynasti.

Inndelingen av Egypt i regioner, nomer, stammer fra denne tiden. Det finnes ikke bevis for navnene til predynastiske konger, men Narmer og skorpionkongene regnes av mange for å være konger fra før- eller protodynastisk tid.

De første utgravningene av funnsteder knyttet til førdynastisk tid fant sted i det 19. århundre i Naqada, Abydos, Koptos og Hierakonpolis. Egyptologer er uenige om hvorvidt epoken starter med grunnleggelsen av Naqadakulturen eller om den begynner i sen paleolittisk tid.

[rediger] 6. årtusen f.Kr.

Folk i området levde i det 6. årtusen mest av korndyrking og dyrehold, spesielt storfe, geit, gris og sau. Metall tok over for stein som viktigste materiale for redskap, og man begynte med mer avanserte teknikker for å garve dyrehuder, drive jordbruk og veve. Griseholdet som begynte på denne tiden blir av enkelte forskere regnet som en viktig faktor i utviklingen som førte til ørkendannelse i Sahara.

I graver har man funnet keramikk, smykker, gårds- og jaktredskaper og forskjellige typer mat som tørket kjøtt og frukt. De døde ble nokså konsekvent gravlagt med hodet i øst, hvilket tyder på at det fantes en mer eller mindre organisert religion.

Det finnes beviser for sesongmessige bosteder i Al Fayyum, med en kultur sentrert rundt fiske, jakt og sanking. Pilspisser av stein, kniver og skrapere til dyrehuder er vanlige funn i området. Man har også funnet kurver av høy kvalitet fra slutten av årtusenet.

[rediger] 5. årtusen f.Kr.

Fra neolittisk tid i Al Fayyum, omkring 5200–4000 f.Kr., har man funnet økser av basalt og andre stensorter, våpen, vaser i sten, en sign med trehåndtak og flere sigdblader, pilespisser, kvernstener, siloer, kjøkkenutstyr og steinperler.

Den badariske kulturen oppsto i Øvre Egypt; den har navn etter det første funnstedet, Badari. Man har funnet gjenstander fra andre steder, noen fra så langt borte som Syria. Dette tyder på en økt handel i området i perioden, og dermed en økende organisering av samfunnet. Møbler, dekorerte vaser, kammer og kunstgjenstander begynte også å komme i bruk. Ut fra gravgaver kan man identifisere de rikere medlemmene av samfunnet, og man ser at de ble gravlagt på en egen del av gravlundene. Dette illustrerer en begynnende lagdeling av samfunnet.

Nawadakulturen, med navn etter stedet Naqada, oppsto omkring 4500 f.Kr. Man har funnet vaser med geometrisk og figurativ dekor, og man ser at spesialiseringen av keramikk, med forskjellige former til forskjellige formål, begynner. I gravene finner man modeller av rektangulære hus. I Al Fayyum er det funnet et stykke fint vevet lin fra omkring 4400 f.Kr.

[rediger] 4. årtusen f.Kr.

Innen 4000 f.Kr. hadde kunsten begynt å bli mer realistisk. I den gerzeiske kulturen, med navn etter nekropolen Gerzeh, finner man gravbygninger, med underjordiske rom som er møblert. Amuletter ble også tatt i bruk i denne kulturen. Gerzeiske religiøse skikker utviklet seg til Osiriskulten. Symboler som finnes på gerzeisk keramikk har sterke likhetstrekk med hieroglyfer, og kan representere et stadium før man begynte å bruke tegnene som en lydskrift.

Innen begynnelsen av det 4. årtusen hadde man begynte å importere keramikk til Maadi fra det sørlige Naqada og Palestina. Maadis øknomomi ser ut til å ha vært sentrert omkring metallurgi og handel med omverdenen. Man har funnet spor etter trestokker som har vært brukt i bygninger eller gjerder, og det er funnet ildsteder i området.

De tidligste stenbygningene i Egypt var fra denne tiden. I Maadi kjenner man en underjordisk bygning som ble konstruert ved at man dekket steinvegger med gjørme fra Nilen, mens en annen bygning har en inngangsportal av lokal, tilhugget sten. Det finnes også bygninger reist med teknikker som vitner om kontakt med Palestina.