Melkøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Melkøya er en øy utenfor Hammerfest i Finnmark fylke.

På øya er det under utbygging et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gassen vil bli sendt i en 160 km lang gassrørledning til Melkøya (det pågår for tiden en prøveboring på Tornerosefeltet, og dersom det blir gjort drivverdige gassfunn der vil også den gassen bli ført i land for prosessering på Melkøya). På Melkøya vil gassen bli prosessert og konvertert til nedkjølt flytende form (LNG = liquified natural gas, på norsk flytende naturgass). Gassen vil deretter bli eksportert i spesialbygde skip. Oppstart av anlegget er planlagt til høsten 2007. Statoil ASA er operatør for utbyggingen.

[rediger] Forhistorie

I forbindelse med Statoils gassutbygging ble Melkøyprosjektet satt i gang, en arkeologisk undersøkelse i årene 2001 og 2002, ialt et femårig prosjekt i regi av Tromsø Museum. Etter utgraving er levningene ødelagt for all ettertid.

Det forskerne har slått fast, er at Finnmarkskysten har vært bebodd fra slutten av siste istid og frem til i dag. På Melkøya ser de eldste sporene ut til å stamme fra tidlig eldre steinalder, og er trolig rundt 10 000 år gamle. Man har funnet steinredskaper og rester etter tilvirking av disse. Flere hustufter fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder (ca. 5000 f.kr.) ble funnet og som alle lå nær den daværende strandlinjen.

Sammen med redskaper som ble brukt i fangst av sjøpattedyr, viser funnene at havet var en ressurs for matsanking. Fra de senere periodene ble det funnet keramikk, bark og never, skraperedskaper, en tyggekvae og mange pilespisser, men ingen hustufter.

Blant annet ble det gjort et sjeldent funn av 10 ravperler som stammer fra Baltikum, og som ble lagt i jorden for 6000 år siden.

[rediger] Nyere historie

I 1855 ble Melkøya først skilt ut som egen eiendom. Skriftlige kilder viser at før denne tid var Melkøya en del av gården Melkøysund, som første gang ble målt ut i 1782, og som i dag er Meland.

Ved den endelige utskillingen i 1859 tok kjøpmann Johan Berger over øya. Mens Melkøya stort sett hadde vært brukt til slåtteland, satte Berger opp en dobbel og en enkel rorbu av plank, og en bindingsgamme. Rorbuene ble brukt til utleie for seifiskere. Rorbuene ble satt opp i Normannsvika. Johan Berger, hans hustru Bernhardine Marie fra Christiania og barna brukte også øya til torvskur og bærsanking. I 1870 skal det ha vært mer enn 50 sauer på beite. Melkøya ble på denne tiden regnet som et godt rorsted, og hvert år var det fiskere som tinget seg fast plass der før sommerfisket etter sei tok til.

Da Berger gikk konkurs i 1878 ble Melkøya overtatt av firmaet Freddersen & Nissen. Freddersen jr. kunngjorde noen år senere at fra sommeren 1883 var det forbudt å plukke multer på øya. Firmaet fortsatte å bruke Melkøya til rorsted for fiskere i 1896 og 1897.

Det var hektisk vårfiske da loddestimene og torsken passerte øya. Opptil 98 fiskebåter skal etter sigende ha vært på fiske samtidig. Til tider var det også store mengder med sjøfugl og hval i området.

I 1897 tok Johan Normann Pedersen over som eier av Melkøya og bosatte seg der. Med sin kone Ragnhild Ingebrigtsen oppdro de 5 barn på Melkøya. Ved overtagelsen fredlyste Normann Pedersen øyas gress, egg og multebær mot fremmede. På tunet i Normannsvika sto det i begynnelsen av 1900-tallet tre bolighus, et langfjøs, et stabbur, en kontorbygning og to ekstra bolighus, en utedo, en torvsjå, et oljehus, et naust, et fiskebrukanlegg og tre fiskehjeller. Familien Normann sådde bygg og neper til grønnfor og forsøkte å dyrke poteter. I 1901 holdt Normann Perdersen 3 kyr, en kvige og 20 sauer på Melkøya. Normann Pedersen solgte melk til forbiseilende fiskere og om vinteren ble det rodd til Hammerfest to ganger i uken for å levere melk der.

Moloen på sørsiden av Melkøya ble på slutten av 1920-tallet bygget som nødarbeid da kommuneøkonomien ble skral etter sviktende inntekter fra fisket.

Under den andre verdenskrig ble det etablert et tysk batteri på Melkøya. På den høyeste toppen på øya etablerte tyskerne et batteri med 3 kanoner på 21 cm. Tyskerne la ut piggtråd og flere minefelter med til sammen over 2000 miner. I 1944 ble folk på Melkøya tvangsevakuert til Fauskevåg nær Harstad.

Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene og bodde der til 1951 da han så flyttet til Hammerfest. Det var på grunn av tyskernes piggtråd ikke lenger mulig å drive med husdyrhold og dyrking. Ved fraflyttingen av Melkøya sommeren 2002 ble et av de eldste husene fraktet til Fugleneset i Hammerfest hvor det er blitt museum, og forvaltes av Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.

I 2001 og 2002 ble det foretatt store arkeologiske undersøkelser på Melkøya. Statoils utbygging, som har endret Melkøya totalt, begynte i 2003. 1. oktober 2006 skal Statoil være i stand til å pumpe LNG fra Melkøya inn i de første tankskipene som skal ta med gass til USA og Sør-Europa. Før de første leveransene blir gjort fra Hammerfest, har Statoil brukt 45 milliarder kroner på bygging av anleggene.

[rediger] Flyforbud

På grunn av en flamme av brennende gass under høyt trykk er det innført flyforbud i et område over og omkring Melkøya, fra havnivå opp til 2500 fot. ^[1]