Lysbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lysbiller
En lysbille, eller ildflue som den også blir kalt.
Vitenskapelig(e) navn:	Lampyridae
Norsk(e) navn:	lysbiller ildfluer
Hører til:	biller, vingede insekter, insekter
Antall arter:	1 i Norge 4 i mellom-europa over 2 000 i verden
Habitat:	på planter og trær
Utbredelse:	kosmopolittisk
Delgrupper:	Lampyrinae

Lysbiller (Lampyridae) er en gruppe av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys. Det er fire arter i mellom-europa, men bare en art i Norge, sankthansormen. I verden er det over 2 000 arter.

Innhold

1 Mange navn
2 Utseende
3 Levevis
4 Lys
- 4.1 Kjemisk reaksjon
- 4.2 Brukt som lommelykt
5 Systematisk inndeling
6 Kilder
7 Eksterne lenker

[rediger] Mange navn

Lysbiller er det norske navnet både på gruppen Lampyridae men også brukt på gruppen Lampyrinae som er en undergruppe av førstnevnte. Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene. [Ødegaard, o.a., 2004]

ildfluer er noe misvisende, ettersom disse insektene til tross for navnet ikke er fluer, men biller. Dette navnet har blitt oversatt og har trolig sin opprinnelse i det engelske fire-fly.
Sankthansorm blir ofte brukt, men dette er ingen orm, men billen Lampyris noctiluca. Denne arten finnes også i Norge. Navnet har trolig kommet fra de vingeløse stadiene som larve, eller fra den voksne vingeløse hunnen.

[rediger] Utseende

Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er vanligvis avlange på kroppsform, antennene er korte og trådformede.

Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store halsskjoldet.

[rediger] Levevis

Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.

De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.

Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.

Hanner kan også tiltrekkes annet lys, som lommelykter og lignende.

Hunner i slekten Photinus er rovdyr, og kan noen ganger etterligne signaler fra andre arter av lysbiller. Intetanende hanner fra andre arter, blir tiltrukket lyssignalet. Men i stedet for parring, så blir hannen spist opp av hunnen. Man antar at disse hunnene spiser hanner av andre arter blant annet for å tilegne seg giftstoffer som hannene inneholder, som verner billene mot å bli spist av rovdyr.

Lysbiller har fullstendig forvandling.

[rediger] Lys

Deres mest oppsiktsvekkende egenskapen er at lysbiller sender ut et eget produsert, intenst gulgrønt lys. Begge kjønn og i alle utviklingsstadier, fra larve til voksen, har denne evnen til å produsere lys. Dette lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling. Dette er svært spesielt, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær lyspære avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen forskningen, for om mulig å lage dette kunstig - en lyskilde uten varmetap.

[rediger] Kjemisk reaksjon

Lysbillenes lys kommer av noen stoffer som lyser i kald tilstand. Selve lyset fremkommer ved en komplisert kjemisk reaksjon, hovedsakelig ved oksidering av et stoff, luciferin, i nærvær av et enzym, luciferase. For å starte reasjonen kreves dessuten magnesium-ioner, oksygen og energi. Disse stoffene blir produsert av billen i spesielle kjertler.

[rediger] Brukt som lommelykt

Søramerikanske indianere brukte dem som levende lys på sine nattlige ferder. De hadde billene i små bur og matet dem med sukkerrør. I gammel tid ble santhansormer benyttet på samme måte i Europa.

[rediger] Systematisk inndeling

Systematikken følger Ottesen, 1993 (se kilde).

Orden Biller (Coleoptera)
- Underorden Polypaga
  - Overfamilie Cantharoidea
    - Familien Lysbiller (Lampyridae Fleming, 1821)
      - Underfamilie Lysbiller (Lampyrinae, Lampyridae)
        
        slekt Lamprohiza Motschulsky, 1852
        
        Lamprohiza splendidula (Linnaeus, 1767) [Phausis] - finnes lengre sør i mellom-europa.
        
        slekt Luciola Laporte de Castelnau, 1833
        
        Luciola italica (Linnaeus, 1767) - finnes lengre sør i mellom-europa.
        
        slekt Lampyris Müller, 1764
        
        Sankthansorm Lampyris noctiluca (Linnaeus, 1758) - den eneste norske arten. Har et vedvarende svakt grønt lys.
        
        slekt Phosphaenus Laporte de Castelnau, 1833
        
        Phospaenus hemipterus (Goeze, 1777) - finnes i de nordiske landene, men ikke i Norge.

[rediger] Kilder

Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk entomologisk forening. s.27