Liste over verdensmestre i tungvektsboksing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er en kronologisk liste over verdensmestere i tungvektboksing, slik de er godkjent av følgende forbund:
- World Boxing Association (WBA), grunnlagt i 1921 under navnet National Boxing Association (NBA)
- World Boxing Council (WBC), grunnlagt i 1963
- International Boxing Federation (IBF), grunnlagt i 1983
- World Boxing Organization (WBO), grunnlagt i 1988
- International Boxing Organization (IBO), grunnlagt i 1991
| Verdensmester | Land | Tittelholder (dato) | Forbund | Kommentar | |||
| John Lawrence Sullivan |  USA |
7. februar 1882–7. september 1892 | Allmenn | Sullivan var den siste mesteren under London Rules og den første mesteren til å bruke hansker. | |||
| James John Corbett | USA |
7. september 1892– 17. mars 1897 | Allmenn | ||||
| Robert James Fitzsimmons |  Storbritannia |
17. mars 1897–9. juni 1899 | Allmenn | ||||
| James Jackson Jeffries | USA |
9. juni 1899– 13. mai 1905 | Allmenn | Jeffries var den første mesteren som ga fra seg tittelen da han la opp, han erklærte at vinneren av en kamp mellom Marvin Hart og Jack Root skulle være den neste legitime mesteren. Jeffries returnerte siden til ringen for å møte Jack Johnson. | |||
| Marvin Hart | USA |
3. juli 1905–23. februar 1906 | Allmenn | ||||
| Tommy Burns |  Canada |
23. februar 1906–26. desember 1908 | Allmenn | Født som Noah Brusso | |||
| John Arthur "Jack" Johnson | USA |
26. desember 1908–5. april 1915 | Allmenn | ||||
| Jess Willard | USA |
5. april 1915–4. juli 1919 | Allmenn | ||||
| William Harrison "Jack" Dempsey | USA |
4. juli 1919–23. september 1926 | Allmenn | ||||
| James Joseph "Gene" Tunney | USA |
23. september 1926–31. juli1928 | Allmenn | Tunney annonserte at han la opp og sa dermed fra seg tittelen 31. juli, 1928. | |||
| Jack Sharkey | USA |
26. september 1928–12. juni 1930 | NBA | Sharkey (født Joseph Paul Cukoshay) nedkjempet Tommy Loughran for NBA tittelen, men ble ikke ubestridt verdensmester. | |||
| Maximilian Adolph Otto Seigfried Schmeling |  Tyskland |
12. juni 1930–21. juni 1932 | Allmenn | Schmeling nedkjempet NBA mesteren Jack Sharkey for så å bli ubestridt verdensmester. | |||
| Jack Sharkey | USA |
21. juni 1932–29. juni 1933 | Allmenn | ||||
| Primo Carnera |  Italia |
29. juni 1933–14. juni 1934 | Allmenn | ||||
| Maximilian Adalbert Baer | USA |
14. juni 1934–13. juni 1935 | Allmenn | ||||
| James Walter "James J." Braddock | USA |
13. juni 1935–22. juni 1937 | Allmenn | ||||
| Joe Louis | USA |
22. juni 1937–1. mars 1949 | Allmenn | Joe Louis trakk seg fra boksingen 1. mars 1949 og ble da av med verdensmestertittelen. | |||
| Ezzard Mack Charles | USA |
22. juni 1949–27. september 1950 | NBA | ||||
| Ezzard Mack Charles | USA |
27. september 1950–18. juli 1951 | Allmenn | Charles vant National Boxing Association tittelen, men ble ikke ubestridt verdensmester før han slo Joe Louis, den tidligere mesteren som kom tilbake. | |||
| Jersey Joe Walcott | USA |
18. juli 1951–23. september 1952 | Allmenn | Født som Arnold Raymond Cream. | |||
| Rocky Marciano | USA |
23. september 1952–27. april 1956 | Allmenn | Født som Rocco Francis Marchegiano. Marciano annonsert sin avgang fra professjonell boksing, og ga dermed opp verdensmestertittelen. | |||
| Floyd Patterson | USA |
30. november 1956–26. juni 1959 | Allmenn | ||||
| Ingemar Johansson |  Sverige |
26. juni 1959–20. juni 1960 | Allmenn | ||||
| Floyd Patterson |  USA |
20. juni 1960–25. september 1962 | Allmenn | ||||
| Charles 'Sonny' Liston | USA |
25. september 1962–25. februar 1964 | Allmenn | ||||
| Cassius Clay | USA |
25. februar 1964–19. juni 1964 | Allmenn | WBA tok tilbake anerkjennelsen av Clay (nå kjent som Muhammad Ali) som mester for å si seg enig om en rask revansje kamp for Liston. Dette var et brudd på organisasjonens regler. WBC og andre organisasjoner fortsatte å se på ham som mesteren. | |||
| Cassius Clay | USA |
19. juni 1964–6. februar 1967 | WBC | ||||
| Ernie Terrell | USA |
5. mars 1965–6. februar 1967 | WBA | ||||
| Muhammad Ali | USA |
6. februar 1967–29. april 1967 | Allmenn | Alle titlene til Ali ble fratatt ham da han nektet militærtjeneste tidlig i 1967 | |||
| Joe Frazier | USA |
4. mars 1968–16. februar 1970 | WBC | ||||
| Jimmy Ellis | USA |
28. april 1968–16. februar 1970 | WBA | ||||
| Joe Frazier | USA |
16. februar 1970–22. januar 1973 | Allmenn | Initially recognized by the powerful New York state athletic commission and the fledgling World Boxing Council, Frazier was recognized by all sanctioning bodies as champion after defeating Ellis; but universal recognition came only upon defeating Muhammad Ali on 8. mars, 1971. (See Fight of the Century.) | |||
| George Foreman | USA |
22. januar 1973–30. oktober 1974 | Allmenn | ||||
| Muhammad Ali | USA |
30. oktober 1974–15. februar 1978 | Allmenn | ||||
| Leon Spinks | USA |
15. februar 1978–18. mars 1978 | Allmenn | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Leon Spinks | USA |
18. mars 1978–15. september 1978 | WBA | ||||
| Ken Norton | USA |
18. mars 1978–9. juni 1978 | WBC | ||||
| Larry Holmes | USA |
9. juni 1978–11. desember 1983 | WBC | Holmes gav fra seg WBC tittelen for å kunne bli mester i det nydannede International Boxing Federation. | |||
| Muhammad Ali | USA |
15. september 1978–27. april 1979 | WBA | Believing his career over, Ali relinquished his WBA title in exchange for a payment from promoter Don King, who was trying to stage a bout between then-WBC champ Larry Holmes and John Tate for the undisputed title. The bout never materialized, and Ali would return to the ring in 1980. | |||
| John Tate | USA |
20. oktober 1979–31. mars 1980 | WBA | ||||
| Mike Weaver | USA |
31. mars 1980–10. desember 1982 | WBA | ||||
| Michael Dokes | USA |
10. desember 1982–23. september 1983 | WBA | ||||
| Gerrie Coetzee |  Sørafrika |
23. september 1983–1. desember 1984 | WBA | ||||
| Larry Holmes | USA |
11. desember 1983–21. september 1985 | IBF | ||||
| Tim Witherspoon | USA |
9. mars 1984–31. august 1984 | WBC | ||||
| Pinklon Thomas | USA |
31. august 1984–22. mars 1986 | WBC | ||||
| Greg Page | USA |
1. desember 1984–29. april 1985 | WBA | ||||
| Tony Tubbs | USA |
29. april 1985–17. januar 1986 | |||||
| Michael Spinks | USA |
21. september 1985–19. februar 1987 | IBF | Han ble fratatt tittelen da han vegret å møte første utfordreren til IBF Tony Tucker. | |||
| Tim Witherspoon | USA |
17. januar 1986–12. desember 1986 | WBA | ||||
| Trevor Berbick |  Canada |
22. mars 1986–22. november 1986 | WBC | ||||
| Mike Tyson | USA |
22. november 1986–7. mars 1987 | WBC | ||||
| James "Bonecrusher" Smith | USA |
12. desember 1986–7. mars 1987 | WBA | ||||
| Mike Tyson | USA |
7. mars–1. august 1987 | WBA og WBC | ||||
| Tony Tucker | USA |
30. mai 1987–1. august 1987 | IBF | ||||
| Mike Tyson | USA |
1. august 1987–10. februar 1990 | IBF, WBA og WBC | ||||
| Francesco Damiani | Italia |
6. mai 1989–11. januar 1991 | WBO | Selv om Damiani slo Johnny DuPlooy og ble WBOs første Tungvekts mester, var Tysons herredømme i denne perioden ubestridt. | |||
| James "Buster" Douglas | USA |
10. februar 1990–25. oktober 1990 | IBF, WBA og WBC | ||||
| Evander Holyfield | USA |
25. oktober 1990–13. november 1992 | IBF, WBA og WBC | ||||
| Ray Mercer | USA |
11. januar 1991–24. desember 1991 | WBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Michael Moorer | USA |
15. mai 1992–3. februar 1993 | WBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Riddick Bowe | USA |
13. november 1992–14. desember 1992 | IBF, WBA og WBC | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. Bowe ble fratatt WBC tittelen for å nekte å møte Lennox Lewis. | |||
| Pinklon Thomas | USA |
14. November 1992–29. januar 1993 | IBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Riddick Bowe | USA |
14. desember 1992–6. november 1993 | IBF og WBA | ||||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
14. desember 1992–24. september 1994 | WBC | Lewis slo Razor Ruddock den 31. oktober, 1992 i en WBC 'eliminator' kamp. Da Riddick Bowes mestertittel recognition ble tatt fra ham ga WBC tittelen automatisk til Lennox Lewis. | |||
| Tommy Morrison | USA |
7. juni 1993–29. oktober 1993 | WBO | ||||
| Michael Bentt | USA |
29. oktober 1993–19. mars 1994 | WBO | ||||
| Evander Holyfield | USA |
6. november 1993–22. april 1994 | IBF og WBA | ||||
| Herbie Hide | Storbritannia |
19. mars 1994–11. mars 1995 | WBO | ||||
| Michael Moorer | USA |
22. april 1994–5. november 1994 | IBF og WBA | ||||
| Danell Nicholson | USA |
4. august 1994–29. august 1994 | IBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Oliver McCall | USA |
24. september 1994–2. september 1995 | WBC | ||||
| Jimmy Thunder | USA |
29. oktober 1994–8. november 1995 | IBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| George Foreman | USA |
5. november 1994–4. mars 1995 | IBF og WBA | WBA trakk tilbake Foremans tittel, men Foreman beholdt IBF mesterskapet inntil denne tittelen også ble trukket tilbake. | |||
| George Foreman | USA |
4. mars 1995–28. juni 1995 | IBF | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Riddick Bowe | USA |
11. mars 1995–1. mai 1996 | WBO | Relinquished championship title. | |||
| Bruce Seldon | USA |
8. april 1995–7. september 1996 | WBA | ||||
| Frank Bruno | Storbritannia |
2. september 1995–16. mars 1996 | WBC | ||||
| Francois Botha | Sørafrika |
9. desember 1995–7. september 1996 | IBF | A drug test following Botha's victory over Axel Shultz for the IBF title vacated by George Foreman revealed that he had used illegal anabolic steroids. Upon the discovery the IBF "vacated" its championship. The organization has subsequently erased the episode from its own written history, not listing Botha among its recognized champions. | |||
| Brian Nielsen |  Danmark |
12. januar 1996–16. september 1999 | IBO | Championship recognition withdrawn by sanctioning organization due to champion's failure or refusal to defend title against the organization's #1 ranked contender. | |||
| Mike Tyson | USA |
16. mars 1996–7. september 1996 | WBC | ||||
| Michael Moorer | USA |
22. juni 1996–8. november 1997 | IBF | ||||
| Henry Akinwande |  Nigeria |
29. juni 1996–17. februar 1997 | WBO | Akinwande had been ranked the WBC's #2 contender when he won the WBO title. The WBC, which has feuded with the WBO since the latter's founding in 1988, dropped Akinwande from its rankings altogether. Akinwande subsequently relinquished his WBO title in exchange for the opportunity to meet Lennox Lewis in a bout for the WBC championship. | |||
| Mike Tyson | USA |
7. september 1996–24. september 1996 | WBA og WBC | Relinquished championship title. | |||
| Mike Tyson | USA |
24. september 1996–9. november 1996 | WBA | ||||
| Evander Holyfield | USA |
9. november 1996–8. november 1997 | WBA | ||||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
7. februar 1997–13. november 1999 | WBC | ||||
| Herbie Hide | Storbritannia |
28. juni 1997–26. juni 1999 | WBO | ||||
| Evander Holyfield | USA |
8. november 1997–13. november 1999 | IBF og WBA | ||||
| Vitali Klitschko |  Ukraina |
26. juni 1999–1. april 2000 | WBO | ||||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
13. november 1999–29. april 2000 | IBF, IBO, WBA og WBC | In early 2000 the World Boxing Association and Lewis were sued by representatives of John Ruiz claiming that they had reneged on an agreement by which Ruiz would have fought Lewis for the WBA title. A New Jersey court ruled in favor of Ruiz, and ordered Lewis to either have his next bout against Ruiz or relinquish the title. Lewis elected instead to fight contender Michael Grant, relinquishing his WBA title on the day of the match. | |||
| Chris Byrd | USA |
1. april 2000–14. oktober 2000 | WBO | ||||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
29. april 2000–22. april 2001 | IBF, IBO og WBC | ||||
| Evander Holyfield | USA |
12. august 2000–3. mars 2001 | WBA | ||||
| Wladimir Klitschko | Ukraina |
14. oktober 2000–8. mars 2003 | WBO | ||||
| John Ruiz | USA |
3. mars 2001–1. mars 2003 | WBA | ||||
| Hasim Rahman | USA |
22. april 2001–17. november 2001 | IBF, IBO og WBC | ||||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
17. november 2001–5. september 2002 | IBF, IBO og WBC | Lewis relinquished the IBF title upon receiving payment of $1 million (US) by promoter Don King, who wished to stage a bout between Chris Byrd and Evander Holyfield for the vacant title. | |||
| Lennox Lewis | Storbritannia |
5. september 2002–6. februar 2004 | IBO og WBC | Retired as champion, relinquishing title. | |||
| Chris Byrd | USA |
14. desember 2002–22. april 2006 | IBF | ||||
| Roy Jones Jr. | USA |
1. mars 2003–20. februar 2004 | WBA | Relinquished championship title. | |||
| Corrie Sanders | Sørafrika |
8. mars 2003–9. oktober 2003 | WBO | Relinquished championship title. | |||
| John Ruiz | USA |
20. februar 2004–30. april 2005 | WBA | Ruiz beat Hasim Rahman on December 13, 2003 to become the WBA's "interim" champion. He was awarded the championship following Roy Jones, Jr.'s announcement that he was relinquishing it to concentrate on lower weight divisions. | |||
| Lamon Brewster | USA |
10. april 2004–1. april 2006 | WBO | ||||
| Vitali Klitschko | Ukraina |
24. april 2004–9. november 2005 | WBC | Retired as champion, relinquishing title. | |||
| James Toney | USA |
30. april 2005–17. mai 2005 | WBA | On May 10, 2005, a drug test following Toney's victory over John Ruiz for the WBA title revealed that he had used products containing nandrolone, an anabolic steroid. Toney's victory was changed to a 'no contest' by New York state athletic commission. On May 17, 2005, the WBA advised Toney that it was "vacating (his) title", whereupon it was restored to John Ruiz. | |||
| John Ruiz | USA |
17. mai 2005–17. desember 2005 | WBA | ||||
| Hasim Rahman | USA |
9. november 2005– | WBC | Rahman defeated Monte Barrett on August 13, 2005 to become the WBC's "interim" champion. He was awarded the championship following Vitali Klitschko's announcement that he was retiring due to injury. | |||
| Nikolay Valuev |  Russland |
17. desember, 2005– | WBA | ||||
| Sergei Liakhovich |  Hviterussland |
1. april 2006– | WBO | ||||
| Wladimir Klitschko | Ukraina |
22. april 2006– | IBF | ||||
