Max Schmeling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maximillian Adolph Otto Siegfried Schmeling (født 28. september, 1905 i Klein Luckow i Hollenstedt, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland, død 2. februar 2005 i Hollenstedt, Niedersachsen, Tyskland, var verdensmester i tungvektsboksing 1930-32.
Schmeling ble verdensmester 12. juni 1930, i en tittelkamp mot den amerikanske bokseren Jack Starkey, i Yankee Stadium, New York i kamp om den ledige tittelen etter Gene Tunney. Sharkey ble diskvalifisert i fjerde runde etter ha slått for lavt og dermed ble Schmeling den eneste tungvektsmesteren i boksehistorien som har vunnet tittelen etter at motstanderen har blitt diskvalifisert.
Den 3. juli 1931, forsvarte Schmeling sin verdensmestertittel da han beseiret den amerikanske bokseren Young Stribling på teknisk knockout i femtende runde i Cleveland.
I returkampen mot Starkey den 21. juni 1932 i New York tapte Schmeling etter femten runder på poeng, en i manges øyne meget tvilsom avgjørelse, og Jack Starkey ble ny tungvektsmester i boksing.
Max Schmeling er medlem av International Boxing Hall Of Fame, og har i karrieren som profesjonell bokser vunnet 56 kamper, herav 40 på knockout, 4 har endt uavgjort og 10 med tap.
Max Schmeling er en av Tysklands mest populære idrettsmenn gjennom tidene. I Berlin finnes sports- og evenementshallen Max-Schmeling-Halle.
[rediger] Se også
- Tungvekt
- Boksingens Hall of Fame
- Joe Louis vs. Max Schmeling
- Boksing
- Liste over tungvektsmestere
- «Årets Bokser» – Ring Magazine
- «Årets Kamp» – Ring Magazine
| Forgjenger: Vakant tittel etter Gene Tunney |
Verdensmester i Tungvekt |
Etterfølger: Jack Sharkey |
