Liste over tyske monarker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ved traktaten i Verdun i 843 ble Frankerriket delt i tre. Den ene var Øst-Frankerriket, som senere ble til det tysk-romerske rike. Otto I. trådte i Karl den Stores fotspor og gjenopprettet keiserverdigheten i det østfrankiske rike, og gjelder således som det tysk-romerske rikes grunnlegger.

Kongene ble valgt av kurfyrstene, og førte tittelen Romanorum Rex (romersk konge), og etter å ha blitt kronet av paven i Roma titlen Romanorum Imperator (romersk keiser). Etter Maximilian I. ble den formelle kroning i Roma utelatt, da regenten anså seg som mektig nok til selv å ta titlen. Ikke alle konger ble kronet til keiser.

Forgjengere - Liste over romerske keisere, Liste over frankiske konger

Etterfølgere - Liste over østerrikske keisere, Liste over tyske keisere.

Se også Vestfrankerriket, Liste over franske konger og keisere, Liste over tysk-romerske keisere, Midtriket (Lotharii Regnum)
Liste over konger av Preussen, Bøhmens regenter, Ungarns regenter, Liste over nederlandske monarker, Sachsens regenter, Liste over polske monarker, Herskere av Thüringen, Liste over belgiske monarker, Hersker av Hannover, Liste over herskere av Østerrike, Liste over Bayerns monarker

[rediger] Konrad

Konrad I 911-918

[rediger] Saksiske Ottoer

Henrik I fuglefangeren 919-936
Otto I den store 936-973
Otto II 973-983
Otto III 983-1002
Henrik II den hellige 1002-1024

[rediger] Salisk-frankiske herskere

Konrad II 1024-1039
Henrik III 1039-1056
Henrik IV. 1056-1106
- Agnes av Poitou, Regent 1056-1062
- Rudolf av Schwaben, motkonge 1077-1080
- Hermann av Salm motkonge 1081-1088
- Ekbert av Meissen, motkonge 1088-1090
- Konrad av Franken, motkonge 1093-1101
Henrik V 1106-1125

[rediger] Supplinburg

Lothar III 1125-1137

[rediger] Hohenstaufere

Konrad III, 1138-1152
- Heinrich-Berengar (Henrik VI), medkonge 1147-1150
Fredrik I. Barbarossa, 1152-1190
Henrik VI. 1190-1197

[rediger] Welfer

1198: Dobbeltvalg av to tyske konger, Filip av Schwaben og Otto av Braunschweig, den senere Otto IV.. Begge søkte pave Innocens IIIs støtte for sitt kandidatur til keiserverdigheten; han valgte i 1200/01 å støtte Otto, i sin Dekretale Venerabilem forbeholdt han seg det siste ord og bekreftet dermed Ottos krav på keiserverdigheten. I 1208 ble Filip myrdet, og først i 1209 ble Otto kronet: