Frans II av det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Franz som keiser av Østerrike

Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768, død 2. mars 1835) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra Napoleon avviklet det tysk-romerske riket i 1806.

Han var sønn av den tysk-romerske keiser Leopold II (1747–1792) og Maria Luisa av Spania (1745–1792).

Som leder for en stor og multietnisk nasjon følte han seg truet av Napoleons retorikk om frihet og likhet i Europa. Han gikk inn i de franske revolusjonskrigene og ble slått av Napoleon. Ved traktaten i Campo Formio måtte han avstå området vest for Rhinen til Frankrike i bytte mot Venezia og Dalmatia. Han kjempet imot Frankrike igjen under den andre koalisjonen, men etter å ha blitt slått ved Austerlitz måtte han gå med på traktaten i Lunéville, som oppløste det tysk-romerske riket etter omkring tusen års eksistens, svekket hans kronland Østerrike og desentraliserte Tyskland.

I 1809 angrep Franz igjen Frankrike, og håpet å dra fordel av den konflikten Napoleon var inne i i Spania. Han ble igjen slått, og ble tvunget til å alliere seg med Napoleon, avstå territorium, slutte seg til det kontinentale systemet og gifte bort sin datter Maria Luise til ham. I realiteten ble han gjort til en vasall under keiseren av Frankrike. Napoleonskrigene svekket Østerrike drastisk og reduserte landets prestisje, noe som senere ville hjelpe Preussen å komme seirende ut i kampen om å dominere Tyskland.

I 1813 gikk Østerrike mot Frankrike for fjerde gang, og sluttet seg til koalisjonen av England, Russland og Preussen i deres krig mot Napoleon, Østerrike spilte en stor rolle i Frankrikes endelige nederlag, og som anerkjennelse av dette var det østerrikerne, representert ved Klemens von Metternich, som ledet Wienkongressen, og bidro til å danne den europeiske konsert og den hellige allianse, og lede verdensdelen inn i en ny æra av konservatisme og reaksjon.

Han var gift fire ganger

• 6. januar 1788, med Elisabeth av Württemberg (21. april 1767 - 18. februar 1790), som døde etter å ha født datteren Ludovika (1790-1791)
• 15. august 1790, med Maria Theresa av Napoli-Sicilia (6. juni 1772 - 13. april 1807), som han fikk tolv barn med, inkludert etterfølgeren Ferdinand I og den franske keiserinnen Marie-Louise
• 6. januar 1808, med Maria Ludovika av Østerrike-Este (14. desember 1787 - 7. april 1816)
• 29. oktober 1816, med Karoline Charlotte Auguste av Bayern (8. februar 1792 - 9. februar 1873)