Landlevende virveldyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Landlevende virveldyr | |
|---|---|
 Skilpadde |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tetrapoda |
| Norsk(e) navn: | landlevende virveldyr, firefotinger, terrestriske virveldyr |
| Hører til: | kjevemunner, virveldyr, ryggstrengdyr |
| Antall arter: | 25 000 |
| Habitat: | terrestrisk, limnisk og marint |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: | |
Landlevende virveldyr, tetrapoder eller firefotinger (Tetrapoda) er betegnelsen på de virveldyr som er tilpasset til et liv på land. Overgangen fra vann (sannsynligvis ferskvann) til land fant sted i devon (for ca. 350 millioner år siden). Den siste felles stamarten for de landlevende virveldyr lignet mest på dagens amfibier, var altså fortsatt avhengig av vannet for egglegging og fosterutvikling.
Blant de nålevende delgruppene er amfibiene søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amnioter).
[rediger] Fellestrekk
Blant fellestrekkene for de landlevende virveldyrene er for det første mange egenskaper som har å gjøre med livet på land:
Videre skjedde det en del evolusjonære endringer i mellomøret, som førte til en forbedring av hørselen:
- søylebeinet (kalles stigbøyle hos pattedyr; dannet av en del av fiskekjeven),
- trommehinnen (dannet av en del av fiskenes gjellelokk),
- det ovale vindu (en forbindelse mellom det indre og mellomøret),
- øretrompeten (forbindelsen mellom mellomøret og svelget, homolog til fiskenes sprøytehull).
De er også utstyrt med choaner (indre neseåpninger). Et trekk ingen andre virveldyr et utstyrt med, selv om lungefiskene har utviklet lignende strukturer. Disse mangler imidlertid tårekanal. Slimålenes ene neseåpning åpner seg inn i munnhulen, og havmusenes nesespalter er i stand til å lede vann inn i munnen, men dette er trekk som er utviklet parallelt med tetrapodenes choaner.
Huden består av lærhud pluss en overhud av døde hudceller av keratin.
Til slutt skjedde også delingen av hjertets opprinnelig enkelte forkammer i to forkamre i de landlevende virveldyrenes stamart.
(Når man likevel finner enkelte landlevende virveldyr som mangler noen av disse egenskapene – f.eks. slanger, ormepadder og |hvaler uten bein eller broøglen uten trommehinne – så skyldes dette evolusjonære tap. Disse gruppene stammer altså fra dyr som har hatt de respektive egenskapene.)
