Diskusjon:Løe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Løe og låve er to forskjellige typer hus. Låven er egentlig for korn og løa er til høy. I en stor driftsbygning blir låven og løa ulike rom i bygningen, og navnebruken hos folk blir usikker. Noen kaller huset for løe, andre for låve, og andre igjen for fjøs. For kuene bor også i et rom i det store uthuset. krg 15. aug 2006 kl. 14:55 (UTC) Ikke på mine kanter av landet! Der er brukene små og bygningene blir flerbruks under ett tak og med navnene knyttet til hver avdeling. Som barn hoppet jeg i høyet på låven og tante gikk i floren for å melke. Vedskjulet var under låvegolvet. Språkbruken synes å være litt preget av urbaniserte slektninger allerede på 1950 - tallet, så vi finner kanskje ikke helt ut av det?Bjørn som tegner 16. aug 2006 kl. 15:00 (UTC) For å skrive en artikkel som dette må man vel sette seg litt inn i eksisterende litteratur (Stigum: Vår gamle bondekultur; kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder; mm), en må også sette seg inn i forholdene litt i ulike landsdeler. Urbane slektninger høres ikke helt pålitelig ut.krg 18. aug 2006 kl. 14:25 (UTC)

Klipp Gårdsbygning i tre etasjer øremerket for høy, normalt i kombinasjon med oppholdsrom for dyr, noe som forenklet transporten av dagens foring for dyra. Den delen av huset het fjøs, stall, grisebinge og/ eller sauefjøs. På småbruk gikk dette mere i ett. Møkkakjelleren ble av naturlige grunner plassert helt eller delvis under fjøset. Utedoen ble så enten bygd inn i fjøsveggen eller utenpå denne med fritt fall til gjødselet. .... Det ble plassert mest mulig tilgjengelig for den som skulle hente høy til dyra. Lossing av høyet foregikk derfor høyest mulig i låvebygget for å ta tyngekraften til hjelp. Låvebroen har dermed sin forklaring.

Jeg gjenoppretter låve som eget oppslagsord, selvfølgelig med se også til løe. krg 3. des 2006 kl. 20:52 (CET)