Fjøs
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et fjøs er en bygning for husdyr; vanligvis er det storfe eller småfe som holder til i et fjøs, mens hestene bor i en stall.
Kufjøs finnes i dag som to hovedtyper - det tradisjonelle båsfjøset og nyere lausdriftfjøs. Etter 2014 vil det ikke lenger være lov å bruke båsfjøs, og om man bygger nytt i dag må man bygge for lausdrift.
Fjøset kunne enten være en selvstendig bygning eller det kunne være et rom for husdyr i en større driftsbygning på en gård. I langhuset fra jernalderen var det slik at folk og husdyr på gården holdt til i samme hus, men i hver sin ende. Da skikken med å lafte tømmerhus kom til landet i middelalderen fikk gårdene mange hus, ett hus til hvert formål. Det kunne være et fjøs for storfe, et for sauer og et tredje for geiter. Møkka ble kastet ut gjennom en møkkaglugge utenfor fjøset.
Fra opplysningstiden på slutten av 1700-tallet begynte den store landbruksreformasjonen med omlegging av norsk jordbruk fra sjølberging til salgsjordbruk. Det kom etterhvert en ny type bygninger på norske gårdstun, nemlig større sammenbygde driftsbygninger. Dette var en omlegging som foregikk over hele 1800-tallet. Fjøset endret seg nå fra å være en selvstendig bygning til å bli et rom i en større driftsbygning. I slike bygninger er låve og fjøs under samme tak. Dette lettet transporten av dagsporsjoner med høy.
Å ta bedre vare på husdyrgjødsla var noe av lærdommen fra opplysningstiden. I det moderne fjøset på 1800-tallet ble møkka sopt ned i ei renne som gikk til møkkakjelleren.
Da det etterhvert også ble vanlig med utedo ble gjerne dette også et lite rom ved siden av fjøsgangen, med nedløp til møkkakjelleren. Møkka ble tatt ut om våren og spredt på åkrene som gjødsel ( hevd, hebd ). I dag tynnes møkka ut og sprøytes ut ( gylle ).
Ordet fjøs er vanligvis intetkjønn og bøyes et fjøs, fjøset, fjøs, fjøsene (eller fjøsa).
Litteratur: Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur.
