Léon Gambetta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For metrostasjonen med samme navn: Gambetta (Paris Metro)
Léon Gambetta, (født 2. april 1838 i Cahors i Frankrike, død 31. desember 1882 i Ville-d'Avray ved Sèvres i Hauts-de-Seine) var en fransk politiker under den tredje republikk.
Han var sønn av en italiensk immigrant fra Genova, men ble fransk statsborger i 1859, og vokste opp i Cahors. I en alder av 15 mistet han synet på sitt venstre øye i en ulykke, og øyet måtte senere fjernes. På tross av sitt handicap utmerket han seg under skolegangen, og reiste til Paris i 1857 for å studere jus.
Etter utbruddet av den fransk-preussiske krig den 19. juli 1870 og den franske keiseren Napoleon III var blitt tatt til fange, ble det Det annet franske keiserdømme avviklet under en fredelig revolusjon. Fra rådhuset i Paris proklamerte General Louis Jules Trochu og Léon Gambetta den 4. september 1870 keiserdømmets fall, og etablerte en ny regjering, kalt nasjonalforsvarsregjeringen. Dette var forløperen til den tredje franske republikk – en epoke som skulle vare helt frem til 10. april 1940, kun avbrutt av Pariskommunen 18. mars-28. mai 1871.
Nasjonalforsvarsregjeringen bestemte at krigen skulle fortsette, mens Napoleon III fikk dra i eksil til England. 7. oktober 1870 ble Gambetta bedt av regjeringen om å hjelpe til med landets forsvar i forbindelse med krigen, og han reiste i en ballong til regjeringsdelegasjonen i Tours for å verve nye soldater til krigsinnsatsen. Da Paris kapitulerte 20. januar 1871 ønsket Gambetta å fortsette krigen, men måtte motstrebende godta våpenhvilen.
Gambetta representerte området Bas-Rhin i nasjonalforsamlingen i perioden 8. februar-1. mars 1871, men måtte oppgi dette da området kom under preussisk herredømme. Den 2. juli samme år ble han igjen valgt inn i nasjonalforsamlingen, denne gang for det franske departementet Seine. Han var president i nasjonalforsamlingen 1879-1881, og ledet deretter regjeringen fra 14. november 1881 til 27. januar 1882, i en periode på kun 66 dager. Hans regjering hadde etter kort tid blitt motarbeidet fra alle kanter idet han ble mistenkt for å bli diktator.
I desember 1882 ble Gambetta såret i hånden av et vådeskudd fra en revolver. Såret ble betent, og førte få dager senere til hans død i Ville-d'Avray ved Sèvres i Hauts-de-Seine. Han fikk statsbegravelse 6. januar 1883. Den 11. november 1920 ble hans legeme overført derfra til Panthéon.
