Korstegnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Korstegnet er en rituell håndbevegelse som består i at man beveger hånden i et kors.

[rediger] Den katolske og Den ortodokse kirke

Korstegnet en kristen fromhetspraksis og en bønn som spesielt er utbredt i Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. Ofte markerer man ytterpunktene i et kors på seg selv ved å berøre panne, bryst og skuldre. Det er vanlig å si «I Faderens, og Sønnens, og Den hellige ånds navn. Amen» mens man gjør dette.

I katolsk tradisjon berører man først venstre skulder og så høyre, mens man i ortodoks tradisjon først berører høyre skulder. Det er uklart hvordan denne forskjellen har oppstått. Ortodokse kristne forklarer sin måte å gjøre korstegnet på med at Den gode røveren hang på Jesu høyre side ved korsfestelsen; det finnes ingen spesiell forklaring på den katolske skikken.

Korstegnet brukes av både katolikker og ortodokse spesielt i forbindelse med at man går inn i en kirke og under gudstjenester, men også i en rekke andre sammenhenger. Dette henger sammen med at den oppfattes som en kort bønn som er enkelt å fremsi hver gang man f.eks. skal kjøre bil, gjøre noe vanskelig eller før et måltid. Det er også vanlig å starte og avslutte all bønn med korstegnet.

[rediger] Det lille korstegnet

Det lille korstegnet gjøres ved at et lite kors tegnet med tommelen, normalt på pannen. Det brukes mye ved velsignelser og salving med hellige oljer. I katolske messer gjør man det lille korstegnet tre ganger (på panne, munn og hjerte) når Evangeliet skal leses.

[rediger] Lutherdommen

Martin Luther skal ha snakket om å gjøre korsets tegn hver morgen for å minne seg selv på at man er kristen. I dag bruker flere lutherske kirker korsets tegn i forbindelse med visse deler av gudstjenesten.