Konya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konya (eller Koniah, Konieh, Konia og Qunia; førtyrkisk navn Iconium, Konya) er en by i Tyrkia på den anatolske høyslette. Den hadde i 2000 en befolkning på 742.690 og er hovedstaden i provinsen Konya, som er Tyrkias største provins hva areal angår.

Konya er en by fra antikken. Det nye testamente bevitner at den ble besøkt av Apostelen Paulus. Den gjelder også som fødestedet til den hellige Tekla.

Fra 1097 til 1243 var den hovedstad for de seldsjukkiske tyrkiske sultanene av Rüm, skjønt det kom midlertidig under korsfarerne Godfrey av Bouillon (august 1097) og Fredrik Barbarossa (18. mai 1190).

Konya nådde høydepunktet i velde og rikdom mellom 1205 og 1239 da sultanene kontrollerte hele Anatolia, Armenia, deler av Midtøsten foruten Krim. I 1219 ble byen fylt av flyktninger fra Khwarezmideriket i Persia. Da flyktet unna de fremadstormende mongolene som hadde nedkjempet shahen av Khwarezmid, Muhammad II. I 1243 ble også Konya erobert av mongolene. Byen forble hovedstad for en tyrkisk marionettstat under den mongolske krigsherre Möngke Khan.

Etter sultanatet Rüms fall var Konya et emirat fra 1307 til 1322, da byen ble erobret av karamanidene. I 1420 ble Karamanid erobret av Det ottomanske rike og i 1453 ble Konya provinshovedstad for den ottomanske provinsen Karamanid.

Både Saladin og den ottomanske sultan Selim II bygde moskéer i Konya.