Klubbekrigen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klubbekrigen var et bondeopprør i finske Österbotten (Finland lå da under Sverige) i 1596–1597. Navnet kommer av at klubber ble brukt som våpen av bøndene. Opprøret, som hadde hjelp av hertig Karl, og rettet seg mot stattholderen på Åbo slott, Claes Fleming. Lederen for opprøret var Jacob Ilkka.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Upprøret startet på grunn av de dårlige forholdene som rådde i Österbotten. Bøndene hadde lenge lidd fordi de måtte forsørge de troppene som bodde på gårdene i området, i krigen mot Russland. Selv ikke etter freden i Teusina i 1595 dro troppene vekk. Ansvarlig for dette var riksmarskalken og stattholderen på Åbo slott, Claes Fleming, som kom fra en finsk adelsslekt. Bøndene klagde til hertug Karl, som da var riksrådets leder i Kong Sigismunds fravær. Han rådet dem til å forsvare seg selv mot Flemings folk, og antydet at det skulle komme hjelp fra hans side. Dette skyldes at hertug Carl var i konflikt med Kong Sigismund, der Claes Fleming var lojal mot kongen.
[rediger] Krigen
Allerede 25. november 1596 var det tumulter ved Storkyro kirke (kirke for hele den finske befolkningen i Österbotten). Bøndene besluttet å dele seg i grupper, og trenge inn i sørlige Finland. Hovudstyrken, under kommando av Jacob Ilkka trengte inn i Satakunda i Västra Finlands län, men ble 31. desember 1596 slått ved Nokia gård. Ilkka selv ble fanget og henrettet. De bøndene som nådde fram til Tavastland ble slått tilbake av Ivar Tavast ved Padasjoki kirke. Skarene som hadde rykket inn i Savolaks, som hadde fått med seg store deler av innbyggerne der, samlet seg 23. januar 1597 ved St. Michels prestgård med hövdingen på Nyslott, Götrik Fincke sine tropper og ble fullstendig slaktet. Mens bøndene fra sørlige Österbotten led nederlag etter nederlag, hadde de lenger nord holdt seg stille. Men nå begynte også disse i gang, uppildnet av måten deres sørlige kolleger hadde blitt behandlet på. Nyvervede bondehoper trengte fram til sørlige Österbotten. Fleming, med sine ryttere skyndte seg og kom dem i möte. Det siste, agjørende slaget stod 24. februar 1597, der bøndene på nytt led nederlag.
[rediger] Etterspill
Motsetningene mellom den seirende finske krigaradelen og den finska bondebefolkningen ble påvirket av at de finske slottene ikke sluttet seg til hertug Karl etter hendelsene etter slaget ved Stångebro, men forble Sigismund-tilhengere. Da hertug Karl erobret Finland ble mange finske adelsmenn henrettet ved Åbo og Viborg, samtidig som finske bønder mange steder hevnet seg etter klubbekrigen.
