Freden i Teusina
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Freden i Teusina ble undertegnet 18. mai 1595 av Kong Sigismund etter Den nordiske tjuefemårskrigen.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Teusina var en by i Ingermanland, nær byen Ivangorod. Byen ble inntatt på 1590-talet av svenske tropper, gitt tilbake til Russland i 1595, og tatt igjen i 1611.
Etter kong Johan IIIs krig mot Russland, og at Johan III i 1592 efterträtts av Kong Sigismund, ble det i Teusina den 20. januar 1593 en toårig stillstandsavtale mellom Sverige og Russland. Det etterfulgtes av en endelig fredsavtale i samme by 18. mai 1595.
En interessant detalj er at dette dokument aldri ble ratifisert av noen regent. Kong Sigismund befant seg i Polen, og vegret seg for å befatte seg med svenska affærer. Tsar Fjodor 1. døde i 1598 uten å ha signert, og hans etterfølger, tsar Boris Godunov, skylte på at Sigismund ikke hadde signert dokumentet. Begge statene gjenomførte likevel sine plikter i henhold til avtalen, og avtalen ble offisielt godkjent i Viborgskontrakten 28. februar 1609, og deretter i freden i Stolbova 27. februar 1617.
[rediger] Vilkår
- Russland avstår fra alle krav på Estland og retten til å innkreve skatt av lappene «fra Österbotten til Varangerfjorden»
- Sverige gir tilbake Kexholm slott og Kexholms län, samt andre erobringer på russisk område
Kexholms län ble gitt tilbake i 1597.
[rediger] Dokumentet
Avtalen ble undertegnet av
- for Russland (tsar Fjodor Ivanovitj): prins Ivan Samsonovitj Turenin-Obolenskij og Ostafi Michailovitj Pusjkin
- for Sverige (Kong Sigismund): riksråd Sten Banér, Krister Klasson Horn, Göran Boije og Arvid Eriksson Stålarm, samt Kong Sigismunds sekretær Niklas Rask till Melstad og Hans Krank.
