Kletus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kletus Cletus / Anacletus |
|
| Dåpsnavn: | Anenkletos |
| Født: | Ukjent dato, |
| Død: | ca. 88, |
| Valgt: | ca. 76 |
| Innsatt: | ca. 76 |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død |
| Festdag: | 26. april |
| Forgjenger: | Linus (pave) |
| Etterfølger: | Klemens I |
| Se også liste over paver | |
Kletus (eg. Anakletus, men på norsk tradisjonelt kjent under kortformen) (død ca. 88) var pave fra ca. 76 til sin død. Han var den tredje pave.
Navnet hans, på gresk Anenkletos, betyr «ulastelig», og var et navn som stort sett ble brukt av slaver. Det er derfor regnet som mulig at han var en frigitt slave, eller at hans far hadde vært slave.
Opplysningene som finnes om ham er sparsomme og usikre. Han skal ha ordinert en del prester, delt inn Roma i 25 kirkesogn, satt opp regler for vigsling av biskoper og for presteskapets klesdrakt, og bygget et oratorium ved apostelen Peters grav på Vatikanhøyden.
Noen eldre pavelister regner ham ikke som pave, men som stedfortreder for Klemens I under hans lange fravær fra Roma. I andre lister dukker han opp to ganger, både som Kletus og Anakletus. I en lang periode hadde han to minnedager i den liturgiske kalenderen: 26. april som Kletus og 13. juli som Anakletus. Sistnevnte minnedag er nå avskaffet.
Ifølge tradisjonen led han martyrdøden under keiser Domitian (81–96), men det finnes ikke historisk belegg for dette.
Han ble regnet som helgen umiddelbart etter sin død. I kunsten har han attributtene palme (martyrsymbol), pavekors og en mynt som han knuser.
 |
forgjenger: Linus |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Klemens I |
