Klassisk kinesisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Klassisk Kinesisk | |
|---|---|
| Med Hànzì-tegn: | 古文 |
| Pīnyīn transkipsjon: | gǔwén |
| Literal Meaning: | "antikkt skriftspråk" |
Klassisk kinesisk skiller seg sterkt fra moderne kinesisk både i grammatikk og ordforråd. Det bygger på hvordan kinesisk ble skrevet og talt for over 2000 år siden. Språket ble brukt i klassisk kinesisk litteratur og ble brukt som administrasjonsspråk i Kina, Korea, Japan og Vietnam inntil for hundre år siden. Grundig kjennskap til klassisk kinesisk var en forutsetning for å kunne bestå de svært krevende embetseksamene som til og med Qīng-dynastiet regulerte rekrutteringen til administrative stillinger i Kina. Derfor er det illustrerende å sammenligne dette språkets rolle i Øst-Asia med den dominerende rolle som Latin spilte i samme tidsspenn i Vest-Europas historie.
Etter revolusjonen i 1912 ble det igangsatt flere moderniseringsprogrammer for å bringe kinesisk mer i samsvar med moderne talespråk.
[rediger] Klassisk kinesisk utenfor Kina
- Korea er klassisk kinesisk kjent som Hanmun
- Japan er det omtalt som Kanbun (漢文)
- Vietnam Chữ nho (字儒)
[rediger] Eksterne lenker
- Artikler på forskning.no om klassisk kinesisk]
- Universitetet i Oslo tilbyr studiet KIN2111 - Klassisk kinesisk språk
- Intervju med Professor i Klassisk kinesisk ved UiO, Christoph Harbsmeier: Klassisk kinesisk taper mot det moderne
Denne kinarelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
