Kjendis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den pensjonerte journalisten og reklamemannen Sven O. Høiby ble A-kjendis da hans datter Mette-Marit forlovet og seinere giftet seg med kronprins Haakon. Enkelte har hevdet at han har utnyttet sin kjendisstatus, og blitt utnyttet, på en uvanlig åpen og underholdende måte.

Den amerikanske fotomodellen og rikmannsdattera Paris Hilton er en typisk internasjonal kjendis. Hun er først og fremst kjent fordi hun er hyppig omtalt i sladrepressen.

Den svenske filmskuespilleren Greta Garbo var superstjerne i Hollywood fra 1925 til 1942. Seinere unngikk hun alle massemedier, men forble kjendis som mystisk diva og legendarisk filmikon fram til sin død i 1990.

En kjendis er en levende person som er godt kjent i samtida på grunn av omfattende omtale i massemedier som TV og radio, aviser og ukeblader.

Betegnelsen kjendis kan brukes om alle som ofte viser seg eller blir vist og kommentert offentlig, og som blir gjenkjent av svært mange. Det gjelder blant andre de kongelige, folk i underholdnings- og mediebransjen, sportsfolk, kulturarbeidere, politikere og samfunnstopper - samt deres omgangskrets. Kjendiser kan grupperes som A-, B-, C- og (sjeldnere) D-kjendiser gradert etter fallende berømthet og oppmerksomhet. Det finnes både nasjonale og internasjonale kjendiser. Mange kjendiser går i de samme miljøene og danner par.

Ordet «kjendis» kommer fra det svenske kändis og ble første gang brukt på norsk i 1968.

[rediger] Historikk

[rediger] I Norge

Selv om det har vært en mengde berømtheter i norsk offentlighet opp gjennom historien, regner mange Rolf Kirkvaag som en av Norges første rikskjendiser i moderne forstand. Han ble landskjent som programleder i flere populære radioprogrammer på 1950-tallet og ble mye omtalt blant annet i ukebladene.

[rediger] Kjendisjournalistikk

I takt med veksten i underholdningsindustrien i den moderne verden, har behovet for har kjendiser og kjendisstoff økt. Kjendisfenomenet og -journalistikken har dermed blitt en stadig viktigere del av mediehverdagen, og kjendishysteriet er i dag en karakteristisk del ved vår tids informasjonssamfunn og globale kultur. Kjendisomtale foregår særlig i tabloidpressen, enten det er ukepresse, løssalgsaviser, kommersielle fjernsynskanaler eller nettsteder. Ofte er det nyhetssaker om kjendisenes privatliv, gjerne formidlet i en lett sensasjons- og skandalepreget form. De ulike mediene kommenterer dessuten gjerne hverandres saker, for eksempel ved at ukebladene skriver om personer som har vært på tv. Kjendisene og journalistene er også helt avhengige av hverandre. Mange artister, forfattere og andre bruker mediene bevisst for å få redaksjonell omtale av seg selv, klatre oppover i kjendishierarkiet og få gratisreklame for sine underholdningsprodukter, mens mediene på sin side får tilgang til svært populært stoff som blir solgt i stort omfang til et nysgjerrig publikum. Dette kan i neste omgang gi mediebedriftene gode inntekter fra salg av reklame- og annonseplass.

Kjendisindustrien er med andre ord en viktig del av pressemakten, men også trykkefriheten, selv om eliten i samfunnet ofte er kritisk til den.

I Norge er kjendisjournalistikken særlig utbredt i Se og Hør, Her og Nå og en mengde andre ukeblader, riksavisene VG og Dagbladet og tv-kanalene TV2 og TVNorge. Slikt stoff kan omfatte intervjuer og bildereportasjer, men også egne tv-programmer der kjendiser deltar i leker og talkshow. Fjernsynet skaper også nye kjendiser gjennom reality-serier som Big Brother og amatørkonkurranser som Idol.

Et eksempel på en moderne «webkjendis» er den såkalte Numanuma-gutten Gary Brolsma som ble verdensberømt da han la ut en enkel videofilm av sin egen mimesang på internett.

Kjendisskap har ofte en selvforsterkende natur ved at medieoppmerksomhet på et visst nivå lett gir enda mer oppmerksomhet, og mange kjendiser blir omtalt utelukkende fordi de allerede er kjendiser, og ikke på grunn av faglige prestasjoner eller samfunnsnyttige bidrag.

Selv om kjendiser er offentlige personer, har det vært store diskusjoner om hva som har offentlig interesse. Det har blitt reist kritikk mot kjendisjournalistikken og vært debatter om beskyttelse av enkeltindividet og respekt for privatlivets fred, både i forhold til kommersiell utnyttelse og offentlig kontroll. Det har også vært flere rettsaker der kjendiser har følt seg krenket av for nærgående journalister, blant annet fra Se og Hør.