Miljø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miljø (fra fransk milieu, som er satt sammen av 'mi- «midten» og 'lieu' «sted») er et ord som vanligvis brukes i betydningen «omgivelser». Både i England som i Frankrike benyttes ordet environment for miljø, som også betyr «omgivelse». Det er avledet fra franske virer i betydningen «snu».
I flere fagområder er miljø betegnelsen på ytre påvirkninger og livsvilkår for en organisme eller en gruppe organismer, men brukes også i utvidet forstand når man omtaler en organisme indre miljø.
I de siste tiårene er ordet særlig blitt et begrep innenfor de livsbetegnelser menneskene har rundt seg, og symboliseres gjerne med farven grønn. Begrepet inngår ofte i sammensatte ord:
- Miljøavgifter
- Miljøbevegelsen
- Miljøforskning
- Miljøgeologi
- Miljøgifter
- Miljøinstitutter
- Miljøkriminalitet
- Miljømerking
Miljøavgifter er de avgifter som samfunnet krever til fordel for miljøet. Avgiftene kan legges på f.eks. produkter eller på utslipp av forurensninger.
Miljøbevegelsen er en løs betegnelse på de som arbeider profesjonelt eller ideelt for miljøet i Norge med natur- og miljøvern.
Miljøforskning er en ekspertise som omfatter en rekke fagdisipliner innen vann, luft, jord, økosystemer og globale miljøutfordringer. Vern og forvaltning av kulturminner og samfunnsforskning hører også inn under fagfeltene. I miljøforskningen knyttes naturvitenskapelig forskning sammen med samfunnsfaglige og økonomiske analysemetoder.
Miljøgeologi er et geologisk fagområde som anvendes innenfor miljø- og resursforvaltning, f.eks. i betydningen ved å forvalte grunnvann, drikkekvann, avfall, erosjon, radioaktivitet etc.
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som miljøfremmede (ikke naturlig i miljøet), vanligvis ved at de akkumuleres (blir samlet opp) i næringskjedene på land eller i vann. Noen av dem er persistente, som betyr at de ikke brytes ned i naturen. Miljøgiften bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe organiske stoffer som benyttes som tilsetningsstoffer i elektronisk utstyr, møbler, tekstiler, plastikk- og isolasjonsmaterialer for deres flammehemmende egenskaper. De mest vanlige BFH er de bromerte bipfenyleterne (PBDE), heksabromsyklododekan (HBCD) og tetrabrombisfenol-A (TBBPA). Andre miljøgifter er PCB, DDT, dioksiner, tungmetaller og andre.
Miljøinstitutter er en betegnelse på de forskningsinstitutter som arbeider innenfor miljøforskning. I Norge er bl.a. følgende miljøinstitutter sammensluttet i aksjeselskapet Miljøalliansen AS for å dra fordel av hverandres spesial- og tverrkompetanse i norsk og internasjonal miljøforskning:
- NILU - Norsk institutt for luftforskning - www.nilu.no
- NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning
- NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning
- NINA - Norsk institutt for naturforskning
- NIVA - Norsk Institutt for vannforskning
- Jordforsk - Senter for jordfaglig miljøforskning
- CICERO - Senter for klimaforskning
Miljøkriminalitet er juridisk betegnelse på lover som beskytter natur og miljø, f.eks. forurensningsloven av 13. mars 1981. Brudd på disse lover er da miljøkriminalitet. Fra og med 1989 kommer lovbrudd av miljøkriminalitet inn under Økokrim. Statistikk fra Økokrim viser økt antall lovbrudd fra år til år.
Miljømerking er en betegnelse på merking av forbruksvarer som er minst miljøskadelig. Det er en spore til få økt bevissthet og ansvar for miljøet hos både forbrukere og produsenter til å velge og produsere ‘riktige varer’, også kalt ‘grønne varer’. - Miljømerking (www.ecolabel.no)
