Kjølhaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjølhaling (fra hollandsk kielhalen) var en avstraffelse hvor personen som ble straffet ble festet i tau og dratt under skroget på båten til vedkommende kom opp til overflaten på andre siden. Man kunne også bli kjølhalt langsetter kjølen.

Kjølhaling langs kjølen var vanligvis en dødsstraff, siden det kunne ta så mye som tre minutter eller mer å trekke synderen under fartøyet. I de fleste tilfeller var kjølhaling en uoffisiell straff, ilagt av kapteinen ombord. Det skal ifølge mytene ha vært en vanlig straff for sjørøvere.

Kjølhaling var en lovlig straffemetode i den hollandske marinen. Den som ble kjølhalt ble dratt tverrskips, raskt nok til at han ikke druknet, men langsomt nok til at det var en prøvelse da den som ble kjølhalt ble også oppskrapt av skjell og rur på skroget. Hvis skipets lege tillot det, kunne straffen gjentas. Den første offisielle beskrivelsen av kjølhaling er i en hollandsk forordning av 1560, og straffen ble ikke formelt avskaffet før 1853. Kjølhaling ble også praktisert i den britiske Royal Navy og den franske marinen inntil 1720 - 1750.