Kimbrerkrigen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kimbrerkrigen | |
Konflikt: Kimbrerkrigen | |
Viser vandringene til kimbrerne og teutonerne | |
---|---|
Dato: | 113 f.Kr. - 101 f.Kr. |
Sted: | Sentral-, Sør- og Vesteuropa, og Gallia |
Resultat: | Avgjørene romersk seier |
Casus belli: | Da kimbrerne og teutonerne angrep en romersk alliert stamme, kalt Tauriski |
Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
Parter | |
Kimbrerne og teutonerne | Romerske republikk |
Kommandanter | |
Boiorix, Teutobod, Lugius | Marius, Lutatius Catulus, Servilius Caepio, Mallius Maximus, Papirius Carbo |
Styrke | |
over 300 000 | rundt 80 000 soldater |
Tap | |
300 000, begge stammene utslettet | 140 000 - 150 000 soldater, arbeidere og slaver |
{{{notater}}}
|
Kimbrerkrigen |
---|
Noreia - Arausio - Aque Sextiae - Vercellae |
Kimbrerkrigen (113 - 101 f.Kr.) ble utkjempet mellom den romerske republikk og de migrerende urgermanske stammene kimbrerne og teutonerne. Krigen markerer den første konfrontasjonen mellom Roma og germanske stammer, der romerne kom til å gjennomgå sine største tap siden den andre punerkrig, 100 år tidligere. For første gang siden Hannibals dager var romerne alvorlig truet, en så alvorlig trussel at det førte til fundamentale reformer i hæren (se Marius' militærreformer) og staten, reformer som bidro sterkt til republikkens fall og keiserrikets opprettelse.
Denne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.