Khorasan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khorasan (persisk: خراسان) er et område i det østlige og nordøstlige Iran. Navnet Khorasan er persisk og er laget av deler som betyr «hvor solen ankommer fra». Navnet ble gitt til den østlige provinsen i Persia under sasanide-imperiet.
Khorasan var den største provinsen i Iran til den ble delt opp i tre provinser 29. september 2004. Provinsene som ble godkjent av parlamentet (18. mai 2004) og vokterrådet (29. mai 2004) er:
- Nord Khorasan, senter: Bojnourd, andre distrikter: Shirvan, Jajarm, Maneh, Samlaghan og Esfarayen
- Sør Khorasan, senter: Birjand, andre distrikter: Nahbandan, Sarbisheh
- Razavi Khorasan, senter: Mashhad, andre distrikter: Ghouchan, Dargaz, Chenaran, Sarakhs, Fariman, Torbat-e Jam, Taybad, Ferdows, Ghayen, Khaf, Rashtkhar, Kashmar, Bardaskan, Neyshabour, Sabzevar, Gonabad, Kalat og Khalil Abad
Den eldre persiske provinsen Khorasan (også kjent som stor-Khorasan) inkluderte deler av det som i dag er Iran, Afghanistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Noen av de viktigste historiske byene i Persia ligger i det eldre Khorasan: Nishapur (nå i Iran), Merv og Sanjan (nå i Turkmenistan), Samarkand og Bukhara (begge i Usbekistan), Herat og Balkh (i Afghanistan). I sin lange historie, kjente Khorasan mange erobrere og imperier: grekere, arabere, seldsjukk-tyrkerne, safavide-tyrkerne, afghanere og andre.
Khorasan er også kjent for sine berømte tepper i tillegge til safran som produseres i de sørlige byene i provinsen.
De viktigste etniske gruppene i denne regionen er perserne, khorasani-tyrkere, turkmenere, kurdere og arabere. Der er også et betydelig afghansk samfunn i provinsen pga flyktningestrømmen fra Afghanistan.
