Jeans
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeans, dongeribukse eller olabukse er en buksetype framstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff. Jeans produseres i alle slags farger, men blått, og dernest svart, er nesten helt dominerende. Buksene har ofte kobbernagler for å forsterke lommene og synlige sømmer i avstikkende farger. Fordi stoffet er forholdsvis slitesterkt og tykt, ble jeans opprinnelig laget for bruk under kroppsarbeid, blant annet i USA fra slutten av 1800-tallet. Jeans er siden blitt et svært utbredt arbeids- og fritidsplagg for begge kjønn, og brukes særlig av unge. Ordet jeans henger sammen med jean, et annet navn på lerretsstoffet, et ord som er avledet fra navnet på den italienske havnebyen Genova, hvor sjømennene gikk kledt i tøy av dette stoffet.
Innhold |
[rediger] Historie
De tidligste kjente forløperne til jeans kommer fra den indiske eksporten av tykke bomullsstoffer på 1600-tallet. Noen av disse ble farget i indigo og solgt ved Dongarii Fort nær Mumbai. Sjømennene kalte dette stoffet dungaree og klippet det til slik at det passet dem[1]. Dette har siden gitt opphav til begrepet dongeri på norsk.
Jeans ble skapt for første gang i Genova i Italia mens byen var uavhengig republikk og en viktig sjømakt. De første ble laget til den genovesiske marinen siden disse krevde klær som kunne brukes til alle typer aktiviteter. De kunne bæres tørre, våte, oppbrettet og ikke minst vaskes i store nett bak skipene mens de seilet.
Den første dongeri (demin) kom fra Nîmes i Frankrike, derfor de Nimes som navn på fabrikken. Det franske ordet for disse buksene ble forankret rundt deres ord for Genova. Det franske bleu de Gênes fra det italienske blu di Genova bokstavlig «blå fra Genova»-fabrikken er roten til navnet for disse buksene, «jeans» i dag.
På 1850-tallet begynte Levi Strauss å selge jeans under navnet «Levi's» til gruvearbeidere i California i USA.
En av Levis' kunder var Jacob Davis, en skredder som ofte handlet mengder med klær fra Levi Strauss & Co's grossistlager. Etter at en av Jacobs kunder til stadighet kjøpte nytt tøy for å reparere ødelagte klær, fikk han en ide om å bruke kobbernagler for å styrke punktene som ble utsatt for mest trykk, slik som lommehjørner og beltehemper. Jacobs hadde ikke de nødvendige pengene for å kjøpe et patent, så han skrev til Levi og foreslo at de gjorde forretninger sammen.
Etter at Strauss godtok tilbudet, fikk de to mennene patent #139,121 20. mai 1873 for «Improvement in Fastening Pocket-Openings» fra United States Patent and Trademark Office og de blå jeansene slik vi kjenner dem i dag var født.
[rediger] Olabukse
Det særnorske begrepet olabuske ble populært fra 1960-tallet. Norsk ordbok forteller at varemerket olabukser kan være dannet med tanke på de såkalte «olasoldatene», det vil si norske soldater i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig [2].
[rediger] Annet
Den 10. februar 1999 overprøvet appellretten ved den italienske høyesterett i Roma en voldtektsdom med den begrunnelsen at jeans umulig kunne blitt fjernet uten bærerens aksept. Den fornærmede ble derfor ansett som aktiv medhjelper i akten[3]. Denne dommen ble på nytt overprøvet den 28. november 2001 av Italian Supreme Court of Cassation som til slutt etablerte at det å bære jeans for den fornærmede ikke unnskylder voldtekt [4].
[rediger] Referanser
- ^ Intellectual property: who’s stolen from whom «For instance, the jeans of today are traceable to the export of a thick cotton cloth known as ‘dungaree’, dyed in indigo, which was sold near the Dongarii Fort near Mumbai in the 16th century. It was used by sailors and cut to suit them.»
- ^ Norsk ordbok – Olabukse«olabukse dongeribukse e.l. Etym.:varemerke; visstn. dannet med tanke på 'olasoldater' (norske soldater i Tysklandsbrigaden)»
- ^ BBC World – World: Europe – Women in jeans 'cannot be raped'
- ^ speciale=&pagina=5295.jhtml&sommario=5293.jhtml&arg=5294.jhtml&area= Libero – Stupro, i jeans non sono un alibi
[rediger] Se også
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
