IP-telefoni
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IP-telefoni er en teknologi for å føre telefonsamtaler over et IP-nettverk med garantert kvalitet, vanligvis som en ende-til-ende-tjeneste innenfor en bedrift.
Fordelene med IP-telefoni kan være:
- lavere kostnader, spesielt for samtaler over lange distanser
- lavere kostnader knyttet til infrastruktur
- avanserte telefonfunksjoner
- enkel overføring av bilder, video og andre digitale data i forbindelse med samtalen
Ulempene kan være:
Innhold |
[rediger] Lovgivning
I 2005 har Norge som en av europas første nasjoner innført et EU-direktiv som sier at norske telefonnummer kun skal kunne brukes av abonnenter med fast bostedsadresse i Norge. Dermed ble det bl.a stopp i Skype sitt Skype-In program der brukere kunne få et norsk telefonnummer. For andre utvandrede nordmenn kan dette også skape problemer. Dette er imidlertid noe som forhåpentligvis kan omgås med fremtidige tjenestetilbud, slik at IP-telefoni kan få lik prising over hele verden etter hvert.
En vanlig problemstilling er at operatører må kunne levere informasjon til nødnummer om hvor brukeren befinner seg. Dette er en del av nødnummertjenestene som brann, sykehus og politi mottar for å hjelpe publikum. I USA har dette ført til at tradisjonelle teleselskaper prøver å blokkere nye tjenester og operatører fra å tilby konkurrerende tjenester ovenfor fastlinjeabonnementer gjennom å saksøke de nye operatørene for ulike mangler.
I tillegg er det mange diskusjoner som pågår hvorvidt all IP-telefoni trafikk skal kunne skattlegges, logges og avlyttes på lik linje som fastlinje- og mobiltelefontrafikk. I EU er det allerede lover og retningslinjer som sier at anrop, trafikk og tapte anrop skal kunne logges. Sporing av tapte anrop gjorde bl.a at overvåkingspolitiet i Spania kunne avdekke hvem som stod bak bombingen av togene 11. mars 2004.
[rediger] Operatører
Telenor har hatt IP-telefoni tjenester siden 1998, som en av verdens første operatører. Interfon-PC tjenesten hadde egen nummerplan, men i 2002 ble tjenesten stoppet for offentlig bruk.
Bruken av IP-telefoni i Norge skjøt fart i 2004. Siden da har et stort antall telefonabonnenter gått over fra analogt nett til bredbåndstelefoni, og de fleste leverandører av bredbånd tilbyr i dag også telefonitjenester for både private og bedrifter. For å telefonere via Internett bruker de fleste fremdeles en adapter, som gjør at man fortsatt kan bruke sine analoge telefonapparater, men ikke får tilgang på digitale telefontjenester.
[rediger] Referanser
- ^ Aftenposten. Anders Hagen. (26. juli 2006.) IP-telefoni knakk sammen. Besøkt 26. juli 2006.
