Ikonografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ikonografi (fra gresk, «å skrive med bilder») og ikonologi er den del av kunsthistorien som omhandler kunstverkets mening. For å kunne foreta en ikonografisk analyse er det nødvendig å kjenne til relevant teori om kunstverket og den kulturhistoriske sammenhengen verket er skapt i. Begrepene stammer fra Erwin Panofsky og bøkene hans Studies in Iconology fra 1939 og Meaning in the Visual Arts først utgitt i 1955. Denne analysemodellen var en reaksjon på den sterke fokuseringen på stil som hadde vært vanlig innen kunsthistorien.

[rediger] Panofskys modell

Panofsky sin modell er delt opp i tre ulike nivå; det pre-ikonografiske, det ikonografiske og det ikonologiske:

Tolkningens Objekt	Tolkningsaktivitet	Tolkningens forutsetninger	Korreksjonsprinsipper for Tolkningen (Tradisjonshistorien)
I Primær eller naturlig betydning - (A) faktiske kunnskaper, (B) uttrykksmessig - som danner de kunstneriske motivenes verden	Pre-ikonografisk beskrivelse (og pseudo-formal analyse)	Praktisk erfaring (kjennskap til objekter og begivenheter).	Stilartenes historie (kjennskap til den måten spesielle temaer og begrep har blitt uttrykkt i gjenstander og begivenheter under forskjellige historiske betingelser).
II Sekundær eller konvensjonellbetydning som danner "images", billedverdenens fortellinger og allegorienes verden.	Ikonografisk analyse	Kjennskap til litterære kilder (viten om spesielle temaer og begreper).	Typehistorien (kjennskap til den måten, hvorpå spesielle temaer og begreper er blitt uttrykt i objekter og begivenheter under forskjellige historiske betingelser.
III Den indre betydning eller innholdet som danner de symbolske verdiers verden.	Ikonologisk fortolkning	Syntetisk intuisjon (kjennskap til menneskeåndens essensielle tendenser), påvirket av den personlig psykologi "Weltanschauung"	De kulturelle symptomers eller symbolers* generelle historie* (kjennskap til den måte, hvorpå menneskeåndens essensielle tendenser er blitt uttrykt i spesielle temaer og begreper under forskjellige historiske betingelser )

Innholdet er en oversettelse av tabellen i Panofsky, Erwin, Meaning in the Visual Arts, London 1955, s.66

Det første nivået, det pre-ikonografiske, forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket.

Det andre nivået, den ikonografiske analysen, forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger.. Et eksempel på dette er kristen ikonografi der utviklingen av det kristne kirkebygget vedtatte konvensjoner på kirkemøter og tekster i bibelen og andre religiøse skrifter er viktige for analysen.

Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter den "indre" eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket.