Hornøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hornøya er Norges østligste øy (70° 22' N, 31° 10' Ø) og ligger en drøy kilometer utenfor Vardø i Barentshavet. På øyas høyeste punkt (60 m.o.h.) ligger Vardø fyr. Etter av fyret ble automatisert i 1991, er øya ubebodd, hvis man ser bort fra at noen biologer fra Universitetet i Tromsø forsker på øya sommerstid og bor i fyrvokterhuset.

Øya består av sandstein og skifer og måler ca. 900 ganger 650 m. Den har bratte stup på vestsiden, mens østsiden skråner ned mot havet. Avslutninga dannes på denne sida av ei halvøy, Store Avløysinga. Lille Avløysinga er en holme som ligger rett sør for Hornøya. På vestsiden, mellom Hornøya og naboøya Reinøya, ligger Prestholmen.

Hornøya har en av Norges største sjøfuglkolonier. I de bratte fjellsidene hekker totalt mer enn 40 000 par av alke, lomvi, krykkje, lunde, polarlomvi, storskarv, teist og toppskarv. Ellers på øya (og Reinøya) hekker store mengder gråmåser samt svartbak. Andre fuglearter er brushane, linerle og ett par ravner. Spesielt polarlomvien tiltrekker seg fugleentusiaster langtveisfra. Øya er fredet som naturreservat, og det er ikke tillatt å begi seg inn i fuglefjellet.

På ulike steder på Hornøya finner man rester etter tyske bygningsanlegg fra andre verdenskrig.