Gråmåke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gråmåke | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Larus argentatus |
| Norsk(e) navn: | gråmåke, gråmåse |
| Hører til: | måser, måsefugler, vadefugler |
| Habitat: | ved kysten, i innlandet ved søppelplasser |
| Utbredelse: | Nord-Amerika, Europa og Asia |
Gråmåke (vitenskapelig navn Larus argentatus) er en fugl som tilhører måkefamilien.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Den finnes i Nord-Amerika, Europa og Asia. Om vinteren trekker den sørover.
[rediger] Utseende
Mellom nebb og stjert er det mellom 55 til 67 cm og mellom vingespissene mellom 140 til 155 cm. Normal vekt for en voksen er rundt 1200 gram. Gråmåken ligner en stor fiskemåke men har bredere vinger, lysere øyne og et kraftigere nebb.
[rediger] Ernæring
Altetende. Den spiser fisk, fiskeavfall, fugleegg og små fugleunger. Gråmåken finnes ofte ved søppelplasser, der den spiser alt det matavfallet den finner. Den spiser også frukt og bær. Et morelltre kan bli tømt i løpet av noen minutter når en flokk gråmåker går løs på treet.
[rediger] Hekking
Gråmåken hekker fra slutten av april til begynnelsen av mai. Reiret bygges ofte på fjell nær sjøen. Reiret består av tørt gress, kvister, mose og tang. Det kan bli opptil 25 cm høyt. Gråmåken legger vanligvis 2 til 3 egg, disse er grønngrå med mørkebrune flekker. Måkeparet ruger eggene sammen i ca. 26 døgn. Ungene tigger mat ved å pikke på den røde flekken som finnes på undernebbet. Foreldrene flyr gjerne over en mil for å finne mat til ungene. Gråmåken forsvarer reiret sitt med nebb, klør og avføring. Kommer en for nær et reir risikerer man å få en solid dose avføring i ansiktet.
