Henryk Szeryng
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henryk Szeryng (født 22. september 1918 i Żelazowa Wola, død 8. mars 1988 i Kassel) var en polsk fiolinist og komponist, en av det 20. århundres største personligheter innen den utøvde fiolinmusikk.
Han studerte først i Żelazowa Wola, så i Berlin hos Carl Flesch og i Paris hos Jaques Thibaud. Han skapte sensasjon da han som syttenåring debuterte i Warszawa i 1933 med Johannes Brahms’ fiolinkonsert, og konserterte i mange europeiske byer som Bucureşti, Wien eller Paris, til stor anerkjennelse blant publikum og kritikere. Fra 1933 til 1939 studerte han i Paris hos den kjente komponisten og pedagogen Nadia Boulanger, og under andre verdenskrig engasjerte han seg mot den tyske okkupasjonen. Han spilte konserter for de Alliertes tropper over hele verden og jobbet som tolk for den polske eksilregjeringen, idet han snakket flytende på syv språk. Han jobbet blant annet for den polske generalen Władysław Sikorski under hans misjon i Mexico. Etter en av konsertene han gav der fikk han tilbud om å overta strykermusikkavdelingen på universitetet i Mexico by. Han takket ja til stillingen, mottok meksikansk statsborgerskap i 1946, og konsentrerte seg fullstendig om pedagogikken, helt til Artur Rubinstein overtalte ham til å gjenoppta konserteringen. I 1954 debuterte han så i New York med enorm suksess, og dro på omfattende konsertreiser helt til slutten av sitt liv. Til tross for intensiv konsertering holdt han ikke opp med undervisningen på universitetet i Mexico by.
Henryk Szeryng var allsidig utdannet (han studerte musikologi, eldre historie, musikkteori, litteratur- og teaterhistorie), og hadde over 40 fiolinkonserter i sitt repertoar. Han spilte inn mange plater, og mottok flere ganger Grand Prix du Disque – den høyeste utmerkelsen for kvalitet og interpretasjon. Szeryng spilte med verdens mest kjente orkestrer og dirigenter over hele verden, og understrekte ofte sine bånd til Polen.
Hans spill og innstilling til musikken har gjort ham til en av de fremste og mest kjente fiolinister av det 20. århundre, på lik linje med blant annet Jascha Heifetz eller David Oistrach.
