Gunnlaug Ormstunges saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gunnlaug Ormstunges saga er en islendingsaga som hører til i den norrøne litteraturen. Sagaen er skrevet ned på slutten av 1200-tallet. Sagaen er en biografi over skalden Gunnlaug Ormstunge. Den skildrer et islandsk høvdingsamfunn rundt 1000-tallet som manglet reelt demokrati og ordensmakt.

Hovedmotivet i sagaen er ulykkelig kjærlighet og inderlig hat. Gunnlaug drar som ungdom fra Island og ut på reise til konger og mektige ætter, som Olav Svenske i Sverige og kong Adalsråd i England. Dette gjør han for å vise at han er mann nok til å ta Helga den fagre, sin barndomskjærlighet, til kone. Hos Olav Svenske møter Gunnlaug imidlertid på skalden Ravn, også han fra Island, og da Gunnlaug vanærer Ravns hyllingsdikt (flokk) til svenskekongen, sverger Ravn hevn. Det gjør han ved å dra tilbake til Island og gjøre krav på Helga, som var lovet bort til Gunnlaug om han kom tilbake etter tre år i utlandet. Gunnlaug blir forsinket av Adalsråd i England på grunn av danenes krigstrussel. Den kvelden bryllupet mellom Ravn og Helga står, kommer Gunnlaug hjem.

Sagaen ender med at Ravn og Gunnlaug drar til Norge for å gå holmgang (for islendingene har nettopp forbudt kampformen), der Ravn blir drept og Gunnlaug blir påført skader slik at han dør tre dager senere. Helga giftes bort til en ny mann, men hun dør senere av en sykdom liggende med hodet i fanget på sin ektemann og med kappen hun en gang fikk av Gunnlaug i fanget.

Kvad blir benyttet hyppig gjennom hele sagaen. Tro på skjebne og drømmer er også viktig. Kampen om Helga den fagre blir spådd Torstein Egilsson (Helgas far) allerede i begynnelsen av historien. Slektstavler og referanser til samtiden (historiske hendelser som innføring av kristendommen og regjerende monarker) opptrer hyppig.

Gunnlaug Ormstunges saga er naturligvis preget av mange kvad. Et eksempel fra side 10:

«Gunnlaug slo sauepasseren i svime. Bonden ville ikke finne seg i slikt, og krevde bot for det. Gunnlaug bad han å betale en mark. Bonden syntes det var for lite. Man Gunnlaug kvad denne visa:

Lille mann, din makt er liten,

Jeg byr deg en mark –

Sølvet i øyet skinner som

Solglans på bølgen blå

Ta det du får og tid!

Tro meg, du siden angrer

Sårt om i dag du spiller

Sølvet som du her kan få.»