Fiskemåke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiskemåke | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Larus canus |
Norsk(e) navn: | fiskemåke |
Hører til: | måsefugler, vade-, måse- og alkefugler, moderne fugler |
Habitat: | hekker nær vann og i våtmark |
Utbredelse: | Europa, Asia, sørvest i Nord-Amerika, trekker lenger sør om vinteren |
Fiskemåke (Larus canus) er en måkefugl som blir mellom 40 og 44 cm lang, og med et vingespenn på mellom 99 og 108 cm. Den veier rundt 360 gram.
Fiskemåken er en av Norges vanligste måkearter med et minimumsanslag på 150 000 hekkende par. Den er utbredt over hele landet fra ytre kyststrøk til høyereliggende områder opp til 1300 meter over havet.
[rediger] Trekk
De fleste sørnorske fuglene drar ut av landet i august-september, til Nordsjøområdet og videre sørover helt til Portugal. Mange fugler overvinterer på Vestlandet, men dette dreier seg hovedsakelig om nordlige og østlige fugler, fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. Våre fiskemåker kommer tilbake til hekkeplassene i mars-april.
[rediger] Næring
Ettersom måkene i likhet med en del andre fugler tar tilhold ved søppelfyllinger i innlandet er det mange som mener at de er helt avhengige av vårt avfall for å overleve. Undersøkelser foretatt på Hardangervidda av fiskemåkens næringsvalg viser imidlertid noe helt annet. Analysene viser at virvelløse dyr, særlig stankelbein, utgjorde hovedføden. Avfall fra mennesker inngikk i føden, men i svært begrenset mengde.
Selv om navnet på fuglen skulle tyde på at fisk var en vesentlig del av føden så er det ikke tilfelle. Meitemark, smågnagere og insekter er langt vanligere føde. I tillegg stjeler ofte måkene mat fra for eksempel vipe og spover.