Godred Crovan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Godred Haraldsson, mest kjent som Godred Crovan (muligens er Crovan avledet fra norrønt kroppin, krokete), også kjent som Godred eller Guthfrid Kvithand, ble født en gang før 1066, erobret og ble konge av Man og døde i 1095 på øya Islay i Indre Hebridene i nåværende Skottland. Svært få detaljer kjennes fra hans liv.

[rediger] Flyktning fra Harald Hardrådes hær

Godred Crovan er den første kongen av Man som beskrives i Krøniken til kongene av Man og Øyene, skjønt norrøne menn hadde kommet til øya lenge før ham. Han nevnes som sønn av en Harald Svarte fra Island^[1], og kommer dramatisk inn i historien som en flyktning fra Harald Hardrådes hær som gikk på overveldende nederlag i det tre dager lange og blodige slaget ved Stamford bru i England i 1066. Det har vært spekulert om Godred Crovan ble utpekt som høvding eller overhode over Man av kong Harald, og således markerte begynnelsen på direkte norsk innflytelse på øya i Irskesjøen.

[rediger] Erobringen av Man

Det kan leses fra Krøniken til kongene på Man og Øyene, som ble satt sammen i 1257, at Godred Crovan først ble tatt vel imot av den daværende herskeren på Man. 13 år senere, i 1079, har Godred Crovan en annen hensikt for øya ved at han samlet en veldig hær. Han kom i kamp med innbyggerne, ble beseiret og jagd på flukt. En tid senere kom han tilbake for andre gang, men med samme resultat. Den tredje gangen skulle derimot avgjøre øya skjebne.

Godred Crovans hær invaderte nordlige Man i havnen Ramsay om natta. Han lot tre hundre mann skjule seg i skogen opp mot fjellet som ble kalt for Skakafjell (eller dagens Sky Hill^[2]). Om morgen kom manxmennene i kamp med Godred Crovans hær. De gjorde det bra mot de invaderende inntil de tre hundre falt dem i ryggen og tvang dem på flukt ut på et nes. Deres bedende skrik om nåde fikk i henhold til Krøniken Godred Crovan til å fatt omsorg for dem og han holdt hæren sin tilbake fra å massakrere de overlevende. Deretter ble Man delt, den nordlige delen ble forbeholdt plyndring, mens den sørlige delen for ham selv. Således ble Man kongens egen eiendom, i henhold til Krøniken, og for ham alene. I tillegg kom Godred Crovan også til å kontrollerte Dublin og større deler av Leinster i Irland, og deler av de ytre øyene i løpet av sin tid.

[rediger] Strid og opprør

Det har vært spekulert om Godred Crovan faktisk hadde fortid på Man før 1066, og kanskje også vokst opp der. Han styrte Man i 16 år, muligens fra Dublin, før han trakk seg tilbake til Islay hvor han dør i 1095. Han etterlot seg tre sønner, Lagman, Harald og Olav. De eldste, Lagman, griper makten. Harald gjorde deretter opprør mot Lagman, men tapte. Lagman fikk brorens øyne stukket ut og lot ham kastrere. Deretter, sannsynligvis i 1096, viste Lagman anger for sin udåd, han frasa seg frivillig kongedømmet, «lot seg merke med tegnet til Herrens kors» og dro på en pilegrimsreise til Jerusalem hvor han døde.

Hans sønn yngste sønn Olav Godredsson, også kalt Olav Kleining (den lille) og senere også dennes sønn, Godred Olavsson, skulle komme til å bli konger av Man.

Noen forskere mener at Godred Crovan huskes av folk på Man som den legendariske kong Gorree eller Orry. En stor rullestein av granitt sto helt opp til moderne tid i nærheten av St. Marks på Man og ble kalt for «Godred Crovans stein».

[rediger] Fotnoter

^ Krønikens latinske originaltekst kaller stedet for «Ysland» hvilket kan leses som som Island, men det minner også om øya Islay, som han betegnende nok døde på.
^ Sky Hill er dagens navn på fjellet rundt 40 km sør for Ramsay, Mans nordligste by, og det navn som engelsk litteratur henviser til. Krønikens latinske navn for stedet er derimot av norrøn opprinnelse, «Scacafel», hvilket kan leses som «Skakafjell» slik dagens Snaefell kan leses som «Snøfjell».