Gateavisa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Gateavisa er en norsk opposisjonell avis eller tidsskrift med rot i den norske motkulturen og den norske anarkistbevegelsen. Den kom ut første gang i 1970 som to stensilerte ark under navnet «Oslo Gateavis».
Siden har den vokst til en stundom profesjonell avis for de som følte seg til venstre for det meste og uten forbindelse til noe etablert politisk parti. Stilen er ofte frisk, nyskapende, og provoserende. Bladet gjør narr av alle slags autoritære og puritanske tendenser, og har vært en blanding av humor, anarkisme, alternativkultur, uhøytidelig omtale av narkotika med mere.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
[rediger] Fristedet Hjelmsgate 3
I 1968 var det en gruppe kunstnere som leide et gammelt, rødt hus i Hjelmsgate 3, en sidevei til Bogstadveien i Oslo, hvor Halléns garveri hadde holdt til. Da disse ga opp ble huset stående tomt, men flere marginale virksomheter fylte tomrommet, blant annet et makrobiotisk spisested, bokhandelen «Dalis bart» og et par andre butikker, samt forsøksgymnasiastene Iben Hjort og Øystein Holter som kalte seg Futurum Forlag og ga ut avisa «PH».
Etter hvert ble det inngått leiekontrakt med Oslo kommune, men huset ble på 1970-tallet utsatt for trusler om riving. Etter iherdig innsats ble huset fredet i 1979 av Oslo bystyre. I 1981 ble huset overlevert til «Stiftelsen Arbeidskollektivet» som dag i dag eier huset. Fortsatt huser stedet blant annet Gateavisa, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» og det vegetariske «Spisestedet». Andre grupper og aktiviteter har også kommet og gått i huset.
[rediger] Gateavisa blir født
Avisa PH ble av Arbeidskollektivet omdøpt til «Kimen», men kom bare ut med ett eneste nummer under dette navnet, og de langvarige diskusjonene om innholdet for neste utgave munnet aldri ut i noen utgivelse. Vinteren 1970 tok derfor Iben Hjort initiativet til å stensilere opp noen sider med aktuell informasjon om tomme hus som kunne okkuperes. Han fikk hjelp av Jan Bojer, og de satte tittelen «Oslo Gateavis» øverst på den første sida. Dermed var Gateavisa født.
I løpet av vinteren og våren 1970 kom det flere nummer, og Arbeidskollektivet aksepterte avisa som sitt organ. Etter å ha slått tilbake framstøt fra marxistleninistene i SUF (ml) – i Hjelms Gate kalt «markspist-leninister» – som forsøkte å overta stedet, søkte de fleste av Arbeidskollektivets medlemmer kontakt med den framvoksende anarkistbevegelsen som spredte avisa over hele landet, og navnet ble derfor endret til bare «Gateavisa».
Samarbeidet med anarkistene varte heller ikke lenge. Utpå høsten ble anarkistavisa Folkebladet startet, men det var ofte de samme menneskene som solgte begge avisene.
[rediger] Gateavisas innhold
På sitt største kom bladet ut månedlig, og med et opplag på over 15 000.
En av Gateavisas mest kjente bedrifter var da de under valgkampen i 1981 bedrev «garbagologi» og stjal søppelet til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch for deretter å offentliggjøre resultatene over 10 sider. De lagde også falske reklamesider med blant annet Coca Cola, med bilde av nynazisten Erik Blücher (GA 5/6 1977), og Volkswagen, med bilde fra Hitlers nedleggelse av grunnsteinen for bilfabrikken i Wolfsburg, (GA 2 1977). Volkswagen i Norge truet med rettssak da de mente at det ut fra markedstester ville være mulig å anslå forholdsvis nøyaktig hvor mye Gateavisas satiriske «annonse» ville innfluere på salget av Folkevognen. De 3 000 eksemplarene av bladet som Narvesen skulle distribuere ble svartsladdet. Det var ikke den eneste gangen Narvesen stoppet sin distribusjon av Gateavisa eller solgte den med svartsladding.
Gateavisa nr. 4 1977 parodierte forsiden av AKP (m-l)s avis Klassekampen, under navnet «Gatekampen. Avisa til Proletariatets Enhetsparti (gate-kjemparane)».
Gateavisa var på et tidspunkt på 1980-tallet blitt en uberegnelig faktor og fikk således også et eget oppslag i Pax Leksikon.
Den unorske omtalen av illegale rusmidler, særlig hasj, har vært et tilbakevendende tema, og avfødte også en egen telefontjeneste, narkofonen. .
[rediger] Medarbeidere
Foruten Iben Hjort og Jan Bojer («anarkoreven») var Kari Berg og Lillian Sønsteby blant de tidlige redaksjonsmedlemmene i Gateavisa. Seinere dukket jusstudenten Audun Engh opp. Han har vært et stabilt element i lange poerioder av bladets liv, har vært karakterisert som avisas grå eminense, og brukte med stor selvironi aliaset «Josef S» som skribent.
Fra Farsund bidro etterhvert Stein Jarving som til og fra og helt fram til sin død i 2005 har bidratt med lange artikler blant annet om økologisk sjølberging.
I 1979 begynte en diskusjon rundt arbeidsfrihet i Gateavisa. Inspirert fra Danmark oppsto Sammenslutningen av Bevisst Arbeidssky Elementer (Norge) – SABAE(N). Siviløkonomen Christian Vennerød var sentral som ideolog og ga ut boken «Arbeid mindre – lev mer! Hvordan jeg sluttet å la meg plage og begynte å sky jobben» i 1982 på Universitetsforlaget. Senere starte han og høyremannen Carsten O. Five bladet Dine Penger. De solgte senere bladet, og ble millionærer.
En annen av Gateavisas frontfigurer var Syphilia Morgenstierne, alias for Mari Toft. I 1979 skrev hun en bok om reggaemusikk for Gyldendal. Pseudonymet ble nå kjent i den store offentlighet og ikke bare blant noen få anarkister. Dermed våknet familien Morgenstierne, som gikk til rettssak fordi de mente at hun misbrukte navnet deres, ikke så mye for etternavnet som ved sammenstillingen med fornavnet. Det ble full frifinnelse siden navnet var et pseudonym. I 1999 ga Pax forlag ut Syphilias bok «Elsk deg rik. Anarkistiske løsninger på verdensproblemene». I dag har Syphilia sitt eget forlag – Forlaget Fritt og Vilt.
Thomas Hylland-Eriksen var en av avisens viktige redaksjonssekretærer i en årrekke og fikk sin intellektuelle oppvåkning i avisen, selv om han etter en stund ønsket å lage en annen avis enn Gateavisa og fikk den omdøpt til «Glasnost» i noen utgaver før Gateavisa fant tilbake til seg selv. Hylland-Eriksen gikk videre og ble senere redaktør av Samtiden.
Høsten 2005 begynte en ny aktiv periode i Gatevisa omskiftende liv, med fotografen Harald Medbøe og journalisten Sigurd Aarvig blant medarbeiderne.
