Francis Sejersted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Francis Sejersted (født 8. februar 1936) er en norsk historiker, kjent som formann i Den Norske Nobelkomite 1991-99 og styreformann i Stiftelsen Fritt Ord siden 2000.

Selv om han kom fra en embetsmannsfamilie, valgte han å studere nordisk og historie i stedet for familiens tradisjonelle utdanningsvalg som jus. Sejersted gjennomførte Forsvarets russiskkurs. Russiskkunnskapene gjorde det blant annet mulig for ham å studere ved Statsuniversitetet i Moskva, og fra dette studieoppholdet skrev han boka Moscow diary i 1961.

[rediger] Fag

Francis Sejersted var dosent i historie ved Universitetet i Oslo 1971–1973 og deretter professor i sosial og økonomisk historie samme sted fra 1973 til 1998. Fra 1988 til 1998 var han direktør for Senter for teknologi og kultur ved Universitetet i Oslo. Han er siden 1999 tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Fra 1971 til 1975 redigerte han Historisk Tidsskrift.

Sejersted regnes som en av grunnleggerne av økonomisk historie som selvstendig historisk deldisiplin. Han var også en av de første i Norge som fikk et professorat i økonomisk historie.

• Fra Linderud til Eidsvold Værk (to bd. 1972, 1978) Overgangen til industrisamfunn i Norge på 1800-tallet sett i lys av Mathiesen-Eidsvolds Værkss utvikling, som var landets ledende treforedlingsbedrifter.
• I 1973 skrev Sejersted om Norges Banks sentralbanksjef i artikkelen Nicolai Rygg og pengepolitikken i 20-årene (Teori, ideal og virkelighet) Dette regnes som et sentralt verk om paripolitikken på 1920-tallet der norsk økonomi gjennomgikk en særnorsk lavkonjunktur på grunn av et misforstått ønske om å gjenvinne pengeverdien før Første verdenskrig.

På 1980-tallet var Sejersted initiativtaker til at det ble igangsatt et tverfaglig forskningsprosjekt om teknologihistorie.

• Sejersted argumenterer mot den teknologideterministiske posisjon i historiefaget.

Sejersteds syntese for tolkningen av den historiske utviklingen de siste 200 i Norge er kjent som "demokratisk kapitalisme". Han løfter fram betydningen av småborgerskap og lokale demokratiske krefter fra 1800-tallet og fremover. Dette står i kontrast til den dominerende tolkingen, der bøndenes og arbeiderbevegelsens vekst er i fokus. Sejersted har tatt til orde for å se 1800-tallets politiske utvikling som et utslag av rettstatsidiologien. Dette i kontrast til Jens Arup Seips teori om embetsmannsstaten. Fravær av et sterkt industriborgerskap (som Wallenbergerne i Sverige) gjorde at staten fikk en fremskutt plass i det norske system. Staten spilte i følge Sejersted rollen som "kompensatorisk" borgerskap.

[rediger] Verv

Sejersted var medlem av Den Norske Nobelkomite 1982–99, fra 1991 som formann. 1990 til 1999 var han også styremedlem i Nobelstiftelsen, Stockholm.

Sejersted er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1976), Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur (fra 1985), Academia Europae (fra 1989), Det Kongelige Danske Videnskabers Selskab (fra 1993), Norges Tekniske Videnskapsakademi (fra 1995), Kungliga Vetenskapsakademin (fra 1997) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2001). Fra 1996 til 1999 var han formann i den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen og er siden 2000 styreformann i Stiftelsen Fritt Ord.

Sejersted er medlem av Høyre og var i 1962 president i Det Norske Studentersamfund. Han regnes som en fremtredende representant for den verdikonservative fløyen i Høyre. Han var redaktør av den konservative studentforenings tidsskrift Minerva i 1958.

Han er kommandør av St. Olavs Orden.

[rediger] Eksterne lenker

• Rune Slagstad: Francis Sejersted - en historiker mellom frontene Aftenposten 2003
• Bladet Forskning En fredens mann nr 2-2001 Portrettintervju med fokus på hans rolle som leder av nobelkomiteen.
• Intervju med Sejersted i Klassekampen Da Norge fant seg selv – Det er litt for lett å overdrive betydningen av 1905
• Forskerforum Kunne ikke blitt professor i dag Sejersted om dagens forskningsfinansiering og historiefagets egenart (Forskerforum 2/2004)
• List opp publikasjoner av Francis Sejersted i biblioteksdatabasen BIBSYS
• List opp publikasjoner av Francis Sejersted i forskningsdokumentasjonssystemet FRIDA