Fokker Dr.I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Richthofens Fokker Dr1, like før han ble skutt ned.

Fokker Dr.I var et Tre-dekker (triplan) jagerfly fra første verdenskrig konstruert av Reinhold Platz og bygget av Anthony Fokker. Det ble mest kjent som den «Den Røde Baron», Manfred von Richthofens, fly. (Dr betegner at flyet hadde 3 par vinger,) Dreidecker)

[rediger] Historie og utvikling

Fokker Dr.I replika

I april 1917 introduserte Royal Naval Air Service (RNAS) Sopwith Triplane. Flyets debut var sensasjonell og viste seg helt ovelegent de tyske Albatros og Halberstadt speiderfly. Det kom snart anmodninger fra tyske jagerflygere om en tre-dekker. Majoriteten av tyske fly var produsert av blant annet Pfalz, AEG, DFW, Schütte-Lanz, og Euler som svarte med å bygge tre-dekkere. De tyske produsentene hadde ikke særlig hell, med unntak av konstruksjonen til Reinhold Platz «Pfalz Dr. I», som Fokker hadde produsert.

Etter en type-test ble produksjonen igangsatt i oktober 1917. Produksjonsserien fikk betegnelsen Fokker Dr.I.

De to første som ble bygget ble tildelt jageressene Werner Voss og Manfred von Richthofen i august, 1917 ved Marke i Belgia. Begge tok dem i bruk i luftkamp med stort hell og bemerket seg flyets enestående stignings- og manøvreringsevne. Et av flyene ble skutt ned mens det ble fløyet av Kurt Wolff den 15. september, og et annet fløyet av Werner Voss den 23. september.

Tre-dekkeren hadde også sine svakheter. Det var betydelig langsommere enn motstandernes fly, også langsommere enn det tyske Albatros og Pfalz speidefly som det var ment å erstatte.

På grunn av den lave kompresjonen i den roterende Oberursal-motoren, sank flyets ytelser dramatisk i høyere luftlag, og etter hvert som krigen skred frem gjorde mangel på castorolje at det ble mer problematisk å operere motoren med tysk erstatningsolje, noe som førte til mange motorhavarier. Videre var tre-dekkeren vrien å lande, noe som bekreftes ved at det ble montert tre-ski (skids) ytterst på nedre vingetipp. Cockpiten var trang og flygeren satt nær geværkolben, noe som ofte førte til alvorlige hodeskader i tilfeller av crash-landing.

Sent i oktober 1917 ble løytnant Heinrich Gontermann og Günther Pastor drept da begges Dr.I brøt sammen under flyvning. Inspeksjon av de havarerte flyene viste ekstremt dårlig arbeide på flyfabrikken, spesielt av vingene. Inspeksjon av andre tre-dekkere viste at fuktighet hadde ført til at vingeribbene smuldret opp. Tre-dekkerene ble omgående satt på bakken.

Forbedret kvalitetskontroll under produksjonen – spesielt bedre beskyttelse mot fuktighet av vinger, spanter og ribber – løste i stor grad problemet og de eksisterende tre-dekkerne ble reparert for Fokkers regning. Likevel var ribbebrudd, spesielt på øvre vinge, fortsatt et problem da flyene igjen ble tatt i bruk, og flyet ble aldri helt akseptert av flygerne. I 1929 fant en undersøkelseskommisjon nedsatt av National Advisory Committee for Aeronautics (NACA) ut at den øvre vingen var utsatt for en uforholdsmessig større belastning enn de lavere vinger. Ved høye hastigheter kunne belastningen bli 2,55 ganger større.

Problemet med tre-dekkeren ødela mulighetene for større ordrer, og produksjonen opphørte helt i mai 1918, da det bare var blitt produsert 320 eksemplarer. Da Fokkers nye Fokker D VII ble tatt i bruk ble gjenværende tre-dekkere tatt ut av tjeneste ved fronten og sendt inn i landet og brukt som treningsfly. Ingen genuin tre-dekker eksisterer i dag.

En av de gjenværende tre-dekkere ble gitt til det tekniske museum i Berlin. Her ble det malt som von Richthofens fly og var ett av museets attraksjoner. Under et bomberaid mot Berlin den 23.–24. november 1943 ble museet bombet av RAF og tre-dekkeren gikk tapt. Sammen med tre-dekkeren gikk også et Dornier Do X tapt.

[rediger] Varianter

V3 – Opprinnelig prototype
V4 – Første produksjons-prototype
V5 – Utstyrt med en Goebel Goe.III-motor
V6 – Større versjon, med en Mercedes D.II engine
V7 – Utstyrt med en Siemens-Halske Sh.III motor
V8 – Fem-vinget utgave (tre vinger nær nesen, to vinger bakenfor cockpit); en variant av V6
V9 – To-dekker utgave med en Oberursel U.0 motor
V10 – Utstyrt med en Oberursel Ur.III motor