Fløte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
[rediger] Fløte
Fløte fremstilles under den første fase av smørfremstillingen av det fettlag som samler seg på toppen av frisk melk. Den vanligste måten å få fram fløte på er ved å bruke en sentrifuge (separator). Den friske fløten kan brukes til blant annet matlaging. Spesielt i det franske kjøkken benyttes fløte som en viktig ingrediens. Etter et par dager blir fløten ideell til å framstille krem, ettersom frisk fløte ikke så lett kan piskes stivt. Krem kan brukes til å toppe en kopp kakao eller fruktsalat og som pynt på kake. En skje i saus gjør sausen kremet og fyldigere i smaken. Fløte brukes også ubearbeidet til desserter med frukt og bær, som f.eks jordbær med fløte.
Restmelken kalles skummetmelk. I lettmelk er en liten andel fløte blandet tilbake for smakens del.
[rediger] Forskjellig typer fløte
- Kremfløte er den tykke del av fløten med mye fettsyre (38 %) og som er velegnet til å piske, for eksempelvis til krem, men også til smør. Kremfløte kan brukes i:
-
- Saus
- Kaker
- Desserter
- Sjokolade
- Fløte for matlaging er et fløteprodukt med 18 % fett og hvor det er tilsatt hvetemel. Hvetemelet gjør fløten på tross av sitt fettinnhold (i forhold til pisket fløte) kan benyttes i matlaging. Det kan derimot ikke piskes til krem.
- Kaffefløte er et fløteprodukt med 9 % eller 12-13 % fett beregnet til kaffe eller te. Kaffefløte kan heller ikke piskes til krem.
