Korsfarerstat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korsfarerstatene var territorier styrt av vest-europeere i det østlige middelhavsområdet under korstogene fra 11. til 13. århundre.
Innhold |
[rediger] Levanten
De første fire korsfarerstatene ble opprettet i Levanten umiddelbart etter første korstog:
- Grevskapet Edessa
- Fyrstedømmet Antiokia
- Kongedømmet Jerusalem
- Grevskapet Tripoli
Det eldste, Edessa, ble opprettet i 1098. Kongedømmet Jerusalem eksisterte også etter Jerusalems fall; dets endelige fall kom først med Acres fall i 1291.
[rediger] Kypros
Under det tredje korstog ble kongedømmet Kypros opprettet. Richard Løvehjerte erobret Kypros mens han var på vei til Det hellige land, og øya ble styrt av etterkommerne av Jerusalems konger helt til 1489.
[rediger] Hellas
Under det fjerde korstog ble den delen det byzantinske riket som ligger i dagens Hellas delt i fire stater:
- Det latinske imperiet
- Kongedømmet Thessaloniki
- Hertugdømmet Athen
- Fyrstedømmet Akhaia
I tillegg opprettet venezianerne Hertugdømmet Arkipelaget i Egeerhavet etter fjerde korstog. Thessaloniki og Det latinske imperiet ble tatt av byzantinerne. Etterkommere av korsfarerne styrte Athen og Peloponnes/Morea inntil det 15. århundre, da området ble tatt av osmanerne.
[rediger] Preussen
Under det nordlige korstogene opprettet Den tyske orden en stat i Preussen.
[rediger] Annen betydning
Enkelte omtaler dagens Israel som en korsfarerstat, da gjerne i negativ forstand som et område som er tatt med makt og holdes okkupert. Uttrykket brukes ikke av objektive forskere, men opptrer til tider i politiske debatter og i media.
