Eurasisk brunbjørn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Eurasisk brunbjørn | |
|---|---|
 Pyrineisk brunbjørn |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ursus arctos arctos |
| Norsk(e) navn: | Eurasisk brunbjørn, vanlig brunbjørn, skandinavisk brunbjørn m.m. |
| Artstilhørighet: | Brunbjørn, Bjørnefamilien, Rovdyr |
| Habitat: | Skog og skogkledt fjell |
| Utbredelse: | Eurasia |
Eurasisk brunbjørn (Ursus arctos arctos) er en underart av brunbjørn (Ursus arctos), en art som finnes i store deler av Eurasia, herunder også i Norge og Skandinavia som sådan. Den er også kjent som vanlig brunbjørn eller bare brunbjørn og bjørn i Norge. I andre land kan den dessuten ha en rekke andre navn.
Innhold |
[rediger] Opphav og opprinnelse
Moderne forskning[1] har satt oss i stand til bedre å trekke konklusjoner om opphav og opprinnelse. Akkurat når vanlig brunbjørn oppsto er vanskelig å si noe sikkert om, selv om slekten trolig oppsto for omkring 5 millioner år siden eller så. Forskerne mener dessuten å kunne slå fast at grunnstammen av eurasisk brunbjørn i Europa skilte lag for omkring 850 000 år siden, en med base i Vest-Europa og en med base i grensestrøkene mellom russisk Øst-Europa og Asia. Gjennom studier med såkalt mitokondrie-DNA (mtDNA) har man i tillegg kunnet slå fast at den europeiske stammen har to hovedretninger for sitt opphav, der ei linje går til den iberiske halvøy og ei annen linje går til Balkan.
I Skandinavia finnes tre (fire om en regner med den finsk/russiske stammen) populasjoner av vanlig brunbjørn, alle med kjerneopråde i Sverige. Gjennom analyse av vev- og ekskrementprøver fra bjørn i det sørlige kjerneområdet har en funnet at denne populasjonens mtDNA ligner det man finner hos bjørnestammer i Pyrenéene og de kantabriske fjellene i Frankrike og Spania. Bjørner fra disse stammene spredde seg trolig til det sørlige Skandinavia etter siste istid. I de nordlige kjerneområdene ligner bjørnenes mtDNA genene i den finsk/russiske stammen. Trolig overlevde deres forfedre istiden i de isfrie områdene vest for Ural-fjellene og spredde seg derfra til Sverige.
[rediger] Utbredelse
En gang i tiden fantes denne bjørnen fra Storbritannia i vest til Japan i øst, og fra Nordkalotten i nord til Atlasfjellene i sør.
I dag er det svært usikkert om det fortsatt finnes brunbjørn i Atlasfjellene. Mange mener den er utdødd. I Storbritannia er bjørnen for lengst utryddet, men den finnes fortsatt på Nordkalotten og østover gjennom Russland. Likeledes finnes det brunbjørner i mer sørlige deler av Skandinavia, men ikke i Danmark. Der er den utryddet. Sør i Europa finnes det også spredte populasjoner i Pyreneene, på grensen mellom Spania og Frankrike, og i Abruzzifjellene og Trentinodalen i Italia. I Tyskland finnes det også et lite antall brunbjørner, men disse har blitt satt ut igjen etter at den opprinnelig ble utryddet. Den italienske stammen har også spredt seg til det sørlige Sveits, så der finnes noen få bjørner.
Et større antall finnes også i Slovenia, Bulgaria og Romania, med også disse populasjonene er isolerte. I europeisk sammenheng finnes de fleste brunbjørnene i Russland, men også der var den nær ved å bli utryddet av troféjegere fram mot den russiske revolusjonen i 1917.
Øst for Ural finnes den største populasjonen av brunbjørner, gjennom de store skogene i Sibir og i deler av Midtøsten og i de gamle sovietstatene, Afghanistan, Pakistan og India, det sentrale Kina og andre i deler av Asia, helt til øya Hokkaido i Japan.
Det er et åpent spørsmål om bjørnene i dette store området kan og bør kalles eurasisk brunbjørn eller ikke, men kun en større studie av disse bjørnene vil kunne avdekke dette spørsmålet. Inntil så skjer klassifiseres de fleste som vanlig brunbjørn, selv om det i mange tilfeller er åpenbart at de ikke kan være det.
[rediger] Beskrivelse
Eurasisk brunbjørn har brun pels som kan variere fra lys gulbrun til mørk brun, rødbrun og nærmest sort i noen tilfeller. Pelsen er i varierende grad tettvokst og kan noen steder bli opp mot 10 cm lang. Den har normalt et ganske rundt hode med relativt små og runde ører, en bred skalle og et smalt snuteparti der kjevene er utstyrt med 42 tenner, inkludert rovtenner. Den har er kraftig benstamme med store kraftfulle labber som er utstyrt med kraftige klør, som i noen tilfeller kan bli opp mot 10 cm. lange. Vekten varierer både med habitat og årstid. En voksen hannbjørn blir i snitt ca. 135–410 kg tung og binna blir ca. 90–200 kg tung.
Øst for Ural finner man et større innslag av lyse og rødlige farger hos brunbjørnen. En DNA-studie gjort i Europa viser også at bjørner som lever i Alpene og i andre fjellområder i Europa skiller seg genetisk fra bjørner som holder til på taigan. Også størrelsen ser ut til å variere i større grad i øst, uten at det er gjort konkrete studier som kan bekrefte eventuelle forskjeller mellom europeiske og asiatiske brunbjørner. I sørøst er det dessuten populasjoner som har klør med lyse farger, f.eks. i Kaukasus. For disse er det gjort noen studier som peker i retning av de kanskje bør klassifiseres som egne underarter. Bjørner som lever øst for Kolymaelven i Russland er dessuten både mindre og lysere i fargen enn de europeiske bjørnene.
I mange tilfeller er det også distinkte forskjeller i atferden mellom europeiske og en rekke av de asiatiske populasjonene, som i mange tilfeller ser ut til å være mer aggressive enn de europeiske bjørnene. Det er imidlertid ikke gjort noen konkrete studier som kan bekrefte eller avkrefte eventuelle forskjeller i atferd.
