Eduardo Martínez Somalo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eduardo Martínez Somalo (født 31. mars 1927 i Baños de Río i Rioja, Spania) er en av Den katolske kirkes kardinaler og pavelig camerlengo.
Han ble utdannet ved seminaret i Logroño, og fortsatte så sine studier i Roma ved Det pavelige spanske kollegiet og Det pavelige universitetet Gregoriana. Han tok lisensiatgrader i teologi og kirkerett.
Martínez Somalo ble presteviet i 1950. Han virket ved kurien i bispedømmet Calahorra, og underviste ved et institutt i byen. Deretter studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet, som er Vatikanstatens diplomatskole, og ved Lateranuniversitetet. Han tok der doktorgrad i kirkerett.
I 1956 begynte han i Statssekretariatet. Han fikk tittelen monsignore i 1960. Etter forskjellige oppdrag i utlandet ble han i 1970 assessor i Statssekretariatet.
Han ble bispeviet i 1975, som titularerkebiskop av Tagora. Pave Paul VI utnevnte ham til nuntius i Colombia. I 1979 ble han sostituto, nestkommanderende, i Statssekretariatet.
Pave Johannes Paul II kreerte ham til kardinaldiakon ved konsistoriet juni 1988. Samme år ble han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Han ble også medlem av:
- Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets andre seksjon
- Kongregasjonen for biskopene
- Kongregasjonen for kleresiet
- Kongregasjonen for katolsk utdannelse
- Kongregasjonen for helligkåringer
- Kongregasjonen for folkenes evangelisering
- Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster
- Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika
- Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanbanken)
I 1992 ble han prefekt for Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, og i 1993 ble han camerlengo. I 1996 ble han proto-kardinaldiakon, det vil si den kardinaldiakonen med lengste ansiennitet. Dett var han inntil 1999, da han ble forfremmet til kardinalprest.
Martínez Somalo fratrådte som prefekt i februar 2004, da han var 76 år gammel. Han søkte også avskjed om camerlengo, men fortsatte i dette embetet. Ved Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var han en av de få kardinaler som fortsatte i sitt embete, ettersom camerlengoen har en rekke plikter i forbindelse med pavens dødsfall.
Han har stemmerett ved konklavet 2005. Selv figurerer han ikke særlig høyt på listen over papabili, men han regnes for å ha stor innflytelse blant de spansktalende kardinalene.
[rediger] Ekstern lenke
| Forgjenger: Paul Augustin Mayer |
Prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen |
Etterfølger: Antonio María Javierre Ortas |
| Forgjenger: Jean Jérôme Hamer |
Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet |
Etterfølger: Franc Rodé |
