Dokumentarfilm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dokumentarfilm er en filmform som har utløp fra en virkelighet. Virkelige emner som har relavans fra noe vi kjenner fra virkelighetern. I mange tilfeller er det en uproblematisk definisjon, men den viser seg å være litt mer nyansert. Mange fiksjonelle filmer er også basert på sanne historier og har en forankring i noe fra virkelige hendelser. I noen tilfeller er det da litt vanskelig å skiller dokumentarfilm fra fiksjonsfilm.
Dokumentarfilmen bærer videre arven fra fotografiet. -Skal fungere som dokument og bevis. Dokumentarfilmen har historiske aner til før filmhistoriens begynnelse gjennom oppdrag i vitenskapens tjeneste: seriefotografiet. Videreført i filmmediet med filmer som blant annet: Toget ankommer stasjonen (Lumière, 1895), Arbeiderne forlater fabrikken (Lumière, 1895) Filmene viser små glimt fra hverdagen og kan derfor sies å ha en dokumenterende funksjon.
Innhold |
[rediger] Hva er dokumentarfilm og hva er fiksjonsfilm
Dokumentarfilm er en temmelig spesiell del av film. Ofte er det enkle å deffinere hva dokumentarfilmen ikke i til fordel for hva den er. Den er ikke totalt funnet opp. Den er heller ikke gjenskapt. Men det kan være mye mer.
Briten John Grierson ser på forskjeller mellom de som fokuserer på virkelighet og fiksjon. Etter dette kommer han opp med begrepet Dokumentarfilm når han annmelder en film for en amerikansk avis. Vel tilbake i london fortsetter han å undersøker dokumentarfilmen og etterhvert i 1920-30 årene blir begrepet ganske kjent. Han deffinerer det som "A creative treatment og actuality". Griersen mente dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nåtiden, noe som ble sammenkoblet med deffinifsjonen. Med dette laget det seg også en avslikker fra den fiksjonelle filmen som videre ble kjent som dokumentarfilm.
Grierson har blitt stående som opphavsmann til dokumentarfilmbegerepet, men det var også andre som anvendte dokumentarbegrepet i forhold til film. Grierson omformet imidlertid dokumentarfilmbegrepet og ga det ny betydning.
Dokumentarfilmen som en faktaorientert sjanger. Det er ikke enkelt å definere hva som kjennetegner dokumenaterfilmen som uttrykk. Dokumentarfilmen blir ofte bestemt i forhold til hva som skiller den fra andre uttrykksformer.
- Dokumentarfilmsjangeren som virkelighetsrepresentasjon.
- Likheter med fjernsynsnyheter, men det knyttes andre forventninger til dokumentaren.
- Nyhetsformidling, balansert, upartisk
- Dokumentar: påstand, argumenterende
- Journalistisk dokumentar en mellomting
Dokumentarfilmen skulle fortelle om forhold fra virkeligheten. Framstillingen skulle gjøres på bakgrunn av filmskaperens sosiale engasjement og kreative idé. Dokumentarfilmen et instrument for å forme, påvirke og opplyse den allmenne opinionen.
[rediger] Historie
Se utdypende artikkel om Filmhistorie
Brødrene Lumière fantastiske pågangsmot førte til den første offentlige filmvisningen på Grand Cafe på Bulevard des Capucines like ved Operaplassen i Paris den 28. desember 1895 hvor filmen Arbeiderne forlater fabrikken ble vist. Det var en enkel uklippet scene hvor vi ser arbeidere forlater en fabrikk. Filmen var av det vi nå vil kalle en dokumantar.
Av de filmene som ble vist på kino før 1910 var ca 90% dokumentariske filmer av varierende lengde.
Rundt 1930 utviklier dokumentarfilmen seg og får en annen og ny possisjon i samfunnet. Det skal ikke bare virke som et dokument for fremtiden, men som er hammer som skal være i stand til å endre samfunnet med argumenter.
[rediger] Dokumentarisk krigspropaganda
I krigsårene stoppet ikke filmens utvikling. Filmindustrien ble brukt til å lage krigspropaganda fra begge sider. Særlig kjent er de amerikanske why we fight serien og tysklands Viljens triumf.
Tekniske nyvinniger gjorde at dokumentarfilmen vokste frem på 1960 tallet. Etter andre verdenskrig fortsatte man å utviklikle krigsfotografens utstyr. Resultatet ble da et hånterelig 16-milimeterskamera som var velegnet til dokumentarfilmproduksjon. Dette sammen med ny, mer lysfølsom film og bedre opptak for lyd lagde en bølge av nye dokumentarfilmer.
[rediger] Direct cinema
Se utdypende artikkel om Direct cinema
Var en type dokumentar med representasjonen som passivt observerende skulle dokumentere. Den har sitt opphav fra USA. Viktige elementer:
- Objektiv, direkte og nøytral.
- Filmskaperen skulle redusere interaksjon, tolkning og styring til et minimum.
- Dokumentarfilmen tale for seg selv
- Kameraets tilstedeværelse garanti for et sant innhold.
- Rolig og nøytral observasjon.
- Ukontrollerte hendelser ikke korrigeres, men heller vise at dette var en "korrekt" gjengivelse av virkeligheten
- Spontanitetsideal, ikke manus, "fange inn virkeligheten" i forbifarten.
[rediger] Cinéma vérité
Se utdypende artikkel om Cinéma vérité
Var en type dokumentar med representasjonen som pådrivende, tolkende observasjon. Den har sitt opphav fra Frankrike. Viktige elementer:
- Intervjuet og dialogen sentralt.
- Filmskaperen interagerer: provoserer frem virkelige meninger og reaksjoner som ikke er bearbeidet eller fortolket.
- Filmskaperen en katalysator for det som blir vist på filmen
[rediger] Dokumentarfilm i dag
Dokumentarfilmen i dag har endret seg mye. Det finnes et Stort mangfold innen dokumentarfilmen. Man har erstattet noen av verdiene med andre som kan være litt komersialiserte. Intimitet og underholdning er viktige faktorer. Det lages hele tiden nye hybrider av sjangrer for dokumentarfilmen. Mange av nyere dokumentarer vil ikke fremme noe spesielt argument, men fortelle. Historier fra privatliv eller hendelser er sentrale. Det finnes spesielt mange filmer som går tett inn på individet.
[rediger] De fire modiene
Bill Nichols har laget en beskrivelse av dokumentarfimens representasjonsformer -hvordan en dokumentarfilm kan være. Han setter opp fire modi. Disse kan fungere paralellt med hverandre eller alene. De aller fleste moderne dokumentarfilmer bruker flere av disse samtidig.
[rediger] Det ekspositoriske
Eksositoriske er den eldste formen. Den kjennetegner seg direkte til tilskueren og fremstår som en voice of god ved en markant voiceover. Voiceoveren kan være personlig farget eller være objektiv. Av tidlige eksempler kan man nevne Drifters (1927, John Grierson) eller Why We Fight-serien av den amerikanske hæren. Eksositorisk betyr å være forklarende eller utgreiende noe som kjennetegner disse doukmentarfilmene.
[rediger] Det observasjonelle
Den observasjonelle formen har en stil som vektlegger obsevasjon. Den kan være preget av flue på veggen estetikk.Lange tagninger og et litt røft, uredigert fremsyn gir ett innntrykk av at dette fremstår som levd tid. denne typen kjennetegnes spesielt ved filmene som kom ut rundt 1960. Den observasjonelle formen finner man også igjen i Big Brother og realityserier. 24 timers stoff blir til en time rendyrket observasjon.
[rediger] Det interaktive
Den neste modusen er en form som er svært lik den observasjonelle. Den interaktive modusen har mange estetiske likheter som med det tekniske utstyret, men blander seg litt mer inn i handlingen. Når man kaler den observasjonelle formen for Den observasjonelle formen for flue på veggen estetikk kaller man gjerne den interaktive for flue i suppen. Filmskaperen gjør aktive grep for å få frem eller setter personer i det lyset som er ønsket.
[rediger] Det reflektive
Den siste modusen, den refleksive kjennetegnes ved å filmen snur opp ned på vanlige ting og sette spørsmål ved ting. Utover det har den ingen spesielle kjennetegn som de andre har. Målet er å ryste samfunnet eller gi andre og nyvinnende vinklinger på ting.
[rediger] Se også
- Filmhistorie
- Filmteori
- Filmproduksjon
- Talk Show
