Devon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Devon har flere betydninger.

Devon
Vist i England
Basisdata
Status:	Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap
Region:	Sørvest-England
Adm. senter:	Exeter
Areal: -Totalt: -Adm. areal:	6707 km² 6564 km²
Befolkning: -Totalt: -Tetthet: -Adm. areal:	1 082 287 (2002) 161/km² 710 966 (2002)
ISO 3166-2:	GB-DEV
ONS-kode:	18
NUTS 3:	UKK43
Distrikter

1 Exeter 2 East Devon 3 Mid Devon 4 North Devon 5 Torridge 6 West Devon 7 South Hams 8 Teignbridge 9 Plymouth (selvstyrt) 10 Torbay (selvstyrt)

Devon er et grevskap i Sørvest-England. Det grenser til Cornwall, Dorset og Somerset. Tidligere ble det kalt Devonshire, men dette navnet har falt ut av bruk unntatt i noen titler, som 'hertugen av Devonshire. Administrativt senter er Exeter. Det seremonielle grevskapet Devon omfatter de selvstyrte områdene Plymouth og Torbay i tillegg til de åtte enhetene i det administrative.

[rediger] Historie

Devon var et av de første områdene i England som ble befolket etter siste istid. Man mener at Dartmoor ble befolket fra omkring 6000 f.Kr.. Gjennom de neste århundrene ble mye eikeskog ryddet, og disse områdene er nå myrlandskaper. Fra omkring 3500 f.Kr., i den yngre steinalder, er det bevis for gårdsdrift, og bygninger og monumenter ble reist. Noen av de eldste spor etter bygninger i England finnes rundt Dartmoor. Fordi det meste av området ikke har blitt pløyd i historisk tid er det rike arkeologiske funn fra tidlige perioder.

Navnet Devon kommer fra navnet romerne ga til det keltiske folket som bodde der omkring år 50, Dumnonii, som betyr «de som bor i en dyp dal». Romerne okkuperte området med militære styrker i omkring 25 år, og beholdt en garnison i dagens Exeter, som romerne kalte Isca Dumnoniorium. Romere bodde i området i minst tre århundrer.

De germanske stammene som kom til England fra det 5. århundre kom forholdsvis sent til Devon. Noen få sakserne skal ha kommet tidlig i det 7. århundre, og i 614 invaderte kongen av Wessex. I det følgende århundret var det stadig strid mellom lokalbefolkningen og sakserne fra Wessex. Innen 715 var området under saksisk kontroll, og det ble formelt annektert i 805. Kongene av Dumnonia hadde nominell status i noen år til.

I 823 nevner den Angelsaksiske krønike defnas («devonere»), som kjempet mot wealas («fremmede») i Cornwall. William av Malmesbury skrev senere at briter og angelsaksere bodde side om side som likemenn i Exeter, noe som er bekreftet av senere historikere. Den keltiske innflytelsen er ikke like tydelig tilstede i stedsnavnene som i Cornwall, men mange av navnene har keltiske endinger som «-combe» eller «-tor». Flere keltiske skikker ble også bevart, som en spesiell form for bryting som så sent som det 19. århundre trakk store publikumsskarer.

I det 9. århundre ble området truet av vikinger, og fram til den normanniske erobringen utførte vikingene stadig plyndringstokter i området. Noen få norrøne stedsnavn er bevart, og viser at det oppsto noen nordiske bosetninger. Vikingene var også indirekte ansvarlige for flyttingen av katedralen fra Crediton til Exeter; den måtte plasseres i en by hvor den kunne beskyttes.

Devon har vært åsted for kamphandlinger i de fleste indre konflikter i England siden normannernes erobring. Vilhelm Erobreren beleiret Exeter i atten dager; Exeter og Plympton gikk mot kong Stefan i 1140; under Rosenes kriger var det mindre kamphandlinger; i 1497 beleiret Perkin Warbeck Exeter; Bønnebokopprøret i 1549 hadde sitt kjerneområde i Devon og under den engelske borgerkrig ble både Exeter og Darthmouth beleiret. Før den Ærerike revolusjon i 1688 gikk Vilhelm av Oranien i land i Torquay.

Siden prehistorisk tid har det blitt produsert tinn, kobber og andre metaller i Devon. Tinn finnes mest i de granittrike områdene rundt Dartmoor, mens kobber finnes i områder rundt dette. Gruvedriften var aktiv fram til første halvdel av 20. århundre. Gruvesamfunnet hadde en betydelig grad av selvstyre, med et eget parlament, og eget fengsel. Under Henrik VIII ble et medlem av det engelske parlamentet fengslet av gruveparlamentet. Den siste kjente sesjon i dette organet var i 1748; medlemmene skal etter møtets slutt ha trukket seg tilbake til en pub i Tavistock.

Flere berømte sjøfarere kom fra Devon, som Sir Francis Drake, Sir Richard Grenville og Sir Walter Raleigh.