Camilla Collett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Camilla Collett (født Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Oslo), var en norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper.
Hun vokste opp i en embetsfamilie, som datter av Nicolai Wergeland og hustru Alethe Dorothea Wergeland, født Thaulow. Søster av Henrik Wergeland. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk være med faren på reiser til utlandet, og på den måten opplevde hun også mer enn jenter flest. Faren, Nikolai, tok henne blant annet med på en reise rundt i Europa i tida rundt hennes ulykkelige kjærlighet til Johan S. Welhaven.
Innhold |
[rediger] Forelsket
Camilla var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, som ble betraktet som en konkurrent til broren Henrik. Forholdet mellom Camilla og Johan gikk ikke lenger enn til en forelskelse fordi Johan var usikker. Det spekuleres i om Welhaven trakk seg på grunn av tanken på å skulle måtte stå fienden Wergeland nærmere enn godt var. Alle kranglene mellom broren og tilbederen har nok vært tunge å bære for den unge Camilla Wergeland. En litteraturhistoriker har uttalt at "Camillas hjerte var det dansegulv hvorpå alle tidens konflikter utspilte seg".
Senere giftet hun seg med politiker, litteraturkritiker, jurist og professor Peter Jonas Collett i 1842. Han døde i 1851. Enkepensjonen var beskjeden, og Camilla satt igjen med fire små sønner. Hun måtte selge huset og greide aldri å skape et nytt hjem. De tre eldste vokste opp hos slektninger, mens den yngste var med på utallige flyttelass. Hun slet med økonomiske problemer hele resten av livet.
[rediger] Forfatter
Collett er spesielt kjent for gjennombruddsboken Amtmandens Døttre, som kom ut i to deler i 1854 og 1855. Amtmandens Døttre var den første realistiske tendensroman i norsk litteratur. Dette ble også den eneste roman Camilla Collett skrev. Første del av boken ble gitt ut anonymt, men det ble snart allment kjent hvem som hadde skrevet den.
Hun begynte, som mange døtre av embedsstanden, å skrive private, upretensiøse tekster mot slutten av 1830 årene. Hun skrev en egen dagbok, I De Lange Nætter, og til et blad hun og noen venninner gav ut.
Nogle Strikketøisbetragtninger ble utgitt anonymt i 1842. Her skildrer ganske kritisk på hvordan de såkalte dannede klasser omgås hverandre i sin hverdag og selskapsliv. Jonas Collett var en viktig støttespiller for Camilla Collett også året før de giftet seg.
Hennes bøker er oppfattet som viktige for den tidlige kvinnesaken, i den forstand at de problematiserte kvinners posisjon i den borgerlige familien. For dette er hun æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Mellom 1979 og 1997 hadde den norske 100-kroneseddelen Camilla Collett på portrettsiden. Hun ble avbildet på et norsk frimerke i 1963.
[rediger] Bibliografi
- Amtmandens Døttre (roman) 1854–55, omarb. utg. 1860 og 1879
- Fortællinger (kortprosa) 1860
- I de lange Nætter (dagbok) 1860
- Sidste Blade I–III (artikler) 1868–73
- Fra de Stummes Leir (artikler) 1877
- Mod Strømmen I–II (artikler) 1879–85
- Skrifter I–X (samlede verker) 1892–93
- Dagbøker og breve (med Peter Jonas Collett) 1926–34 .
[rediger] Om henne
- Etterord i Amtmandens døttre i ulike utgaver: 1969 ved Ellisiv Steen; 1992 ved Torill Steinfeld; 2006 ved Birgitte Huitfeldt Midttun
- I de lange nætter ; med et etterord av Jorunn Hareide. Gyldendal, 1994
- Camilla Collett om seg selv. Redigert av Ellisiv Steen. Den norske Bokklubben, 1985
- Steinfeld, Torill. Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie. Gyldendal, 1996
- Ørjasæter, Kristin. «Kjærlighet og kvinnesyn i Camilla Colletts forfatterskap». I: P2-akademiet, W (2002)
- Ørjasæter, Kristin. Camilla. Norges første feminist. Cappelen, 2003
- Hareide, Jorun. «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I boka: Bokhistorie. Tore Rem (red.). Gyldendal, 2003. Om Camilla Collett og Magdalene Thoresen
- Littforsk 105 bøker, artikler og avhandlinger om Collett.
