Den apostoliske trosbekjennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den apostoliske trosbekjennelse (eller Apostolicum) er en kristen trosbekjennelse som kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. år 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst.

Betegnelsen Den apostoliske trosbekjennelse er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene. Navnet kommer av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i Det nye testamente, det vil si apostlenes etterlatte tekster. Dette skiller den fra Den nikenske trosbekjennelse, som har elementer som er mer fortolkende.

Selv om man ikke finner teksten til Den apostoliske trosbekjennelse i eksakt form helt tilbake til de første århundrer, finner man bekjennelsesformler som er forløpere til denne teksten. Først og fremst gjelder dette Den gammelromerske bekjennelsen som går tilbake til det 2. århundre og er svært lik Den apostoliske bekjennelse. Det er heller ikke vanskelig å følge linjen helt tilbake til NT hvor man finner mange såkalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter som for eksempel Matt 16,16; 1 Kor 12,3; 8,6; Apg 8,37 og 2 Kor 13,13.

Den apostoliske trosbekjennelse (og den gammelromerske) ble brukt i den vestlige kirke. For den østlige kirke ble Den nikenske trosbekjennelse mest sentral. Apostolicum var helt fra starten av en dåpsbekjennelse. Det er den fortsatt i dag, men i tillegg er den også brukt som bekjennelse i menighetens hovedgudstjeneste i protestantiske kirker. Den nikenske trosbekjennelsen brukes vanligvis bare på spesielle dager i kirkeåret. I Den katolske kirke brukes den ofte ved dåp utenfor messen, mens man i messen heller bruker den noe lengre nikenske trosbekjennelse. Den brukes også i rosenkransbønnen.

[rediger] Norsk versjon

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,

født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag,

fór opp til himmelen, sitter ved Guds,

den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

I Den katolske kirke sier man «den hellige katolske kirke»; dette gjøres også i mange protestantiske kirker, da ordet katolsk betyr allmenn. I Den norske kirke sa man «den hellige katolske kirke» inntil 1700-tallet.

[rediger] Latinsk versjon

Credo in Deum, Patrem omnipotentem,

Creatorem caeli et terrae.

Et in Iesum Christum,

Filium eius unicum,

Dominum nostrum:

qui conceptus est de Spiritu Sancto,

natus ex Maria Virgine,

passus sub Pontio Pilato,

crucifixus, mortuus, et sepultus,

descendit ad inferos,

tertia die resurrexit a mortuis,

ascendit ad caelos,

sedet ad dexteram Dei Patris omnipotentis,

inde venturus est iudicare vivos et mortuos.

Credo in Spiritum Sanctum,

sanctam Ecclesiam catholicam,

sanctorum communionem,

remissionem peccatorum,

carnis resurrectionem,

vitam aeternam.

Amen.