Dareios I av Persia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dareios den Store (persisk داریوش Dâriûsh, gammelpersisk 𐎭𐎠𐎼𐎹𐎺𐎢𐏁 Dārayawuš «som holder det gode fast»), sønn av Hystaspes var persisk konge fra 521 f.Kr. til 485 f.Kr.

Innhold

1 Kilder for Dareios' biografi
2 Veien til makten
3 Imperiet under Dareios
4 Referanser

[rediger] Kilder for Dareios' biografi

De primære kildene til Dareios liv er hans egne inskripsjoner, særlig Behistun-inskripsjonen der han forteller hvordan han fikk kronen og slo ned mange opprør. I moderne tider har hans ærlighet ofte blitt trukket i tvil, men uten noen spesielle grunner eller ting som tyder på noe annet. Gjenfortellinger som er blitt gitt senere av Herodotus og Ctesias om hvordan han fikk makten er på mange punkt tydelig avhengig av hans egen offisielle versjon, med mange legendariske historier innvevd, for eksempel fortellingen om at Dareios og hans allierte lot spørsmålet om hvem som skulle bli konge bli avgjort av deres hester, og at Dareios vant kronen ved et triks av hans hestepasser.

[rediger] Veien til makten

Dareios tilhørte en gren av Akamenide-dynastiet. Da Gaumata, som tok tronen ulovlig etter selvmordet til Kambyses II i mars 521 f.Kr., styrte uforstyrret over hele riket under navnet Bardiya (Smerdis), sønn av Kyros den store, var der ingen som våget si imot ham. Ingen utenom Dareios, riktignok. Dareios forsøkte «med hjelp av Ahuramazda», å ta tilbake kongedømmet for den kongelige familie. Hans far Hystaspes levde fortsatt, men hadde tydeligvis ikke mot nok til å stå på sitt krav. Ifølge inskripsjoner som ble funnet ved Susa, var både Dareios far og hans bestefar Arsames i live da han ble konge. Assistert av seks persiske adelsmenn, hvis navn han nevnte på slutten av Behistun-inskripsjonen, overrasket og drepte han tronraneren i et mediansk festning (oktober 521), og fikk kronen. Han giftet seg også med Atossa, enken etter den falske Smerdis og datteren til kong Kyros den store. Senere ville Dareios sønn gjennom Atossa, Xerxes I, etterfølge sin far på tronen.

Denne plutselige endringen i den sentrale autoriteten ble sett på av herskerne av de østlige provinsene som en mulighet til å gjenvinne sin uavhengighet. I Susiana, Babylon, Media, Sagartia og Margiana steg menn som ville rane til seg tronen frem og gjorde krav på å være av den gamle kongelige slekt og samlet store arméer rundt seg. I Persia etterlignet Vahyazdata Gautamas eksempel og ble anerkjent av flertallet av folket som den ekte Bardiya. Dareios hadde bare en liten hær av persere og medere og noen generaler han kunne stole på, men klarte å overvinne alle disse vanskene. I 520 f.Kr./519 f.Kr. var alle opprørene slått ned. Selv Babylon, som hadde gjort opprør to ganger, og Susiana, som hadde gjort opprør tre ganger, ble begge underordnet og autoriteten til Dareios var etablert i hele riket.

[rediger] Imperiet under Dareios

[rediger] Styret

Det ser ut til at Dareios var en intens troende i den monoteistiske religionen til Zoroaster ut fra hans inskripsjoner. Han var også en stor statsmann og organisator. Tiden for erobringer var slutt, krigene Dareios satte i gang, som de til Augustus, tjente bare formålet å skaffe sterke naturlige grenser for imperiet og holde nede de barbariske stammene på grensene. Dareios underla seg de ville nasjonene i de pontiske og armenske fjellene, og utvidet det persiske kjerneområdet til Kaukasus. Av samme grunn sloss han mot Saka og andre iranske steppestammer, samt de mystiske turanerne fra andre siden av Oxus. Men av organiseringen han gav imperiet, ble han den ekte etterfølgeren av den store Kyros. Hans organisering av provinsene og fastleggingen av skattene blir beskrevet av Herodotus, tydeligvis fra gode offisielle kilder. Han delte det persiske riket inn i 20 provinser, hver av dem under oppsyn av en guvernør eller satrap. Satrapens posisjon var vanligvis eneveldig og stort sett autonom, og tillot provinsene sine egne spesielle lover, tradisjoner og eliteklasse. Hver region var ansvarlig for å betale gull eller sølv i skatt til kongen. Mange områder, som Babylon, fikk en økonomisk nedgangstid på grunn av disse kvotene.

[rediger] Økonomi, diplomati og handel

Dareios fastsatte myntsystemet og innførte gullmynten daric. Han førsøkte å utvikle å utvikle rikets økonomiske system og sendte en ekspedisjon ned Kabul- og Indus-elvene, ledet av den kariske kapteinen Scylax av Caryanda som utforsket det Indiske hav fra munningen av Indus til Suez. Han gravde en kanal fra Nilen til Suez, og som hieroglyfiske inskripsjoner som er funnet der viser, seilte skipene hans fra Nilen gjennom Rødehavet via Saba til Persia.

Persia under Dareios hadde trolig forbindelser med Kartago, og hans utsendinger utforsket kysten av Sicilia og Italia. På samme tid forsøkte han å vinne godviljen til de underliggende nasjonene og for dette formålet støttet ha målene til deres prester. Han lot jødene bygge tempelet i Jerusalem. I Egypt dukket navnet hans opp på templer han bygget i Memphis, Edfu og den store oasen. Han innkalte høyestepresten av Sais, Tzahor, til Susa og gav ham fullmakt til å reorganisere «livets hus», den store medisinskolen til tempelet i Sais.

I egyptiske tradisjoner blir han regnet som en av de store velgjørerne og lovgiverne i landet. Lignende forbindelser hadde han til de greske innbyggerne. Alle de greske oraklene i Lilleasia og Europa stod derfor på Persias side i de persiske krigene og frarådet grekerne å gjøre motstand.

[rediger] Europeiske og nord-afrikanske kampanjer

Rundt 512 f.Kr. satte Dareios i gang en krig mot skyterne. En stor hær krysset Bosporus og underla seg østre Thracia og krysset Donau. Formålet med denne krigen kan bare ha vært å angripe de nomadiske stammene i ryggen og dermed sikre freden på den nordlige grensen av sitt imperium. Men hele planen var basert på feilaktige antagelser om geografien, vanlig på den tiden, og gjentatt av Aleksander og hans makedonere som trodde at Hindu Kush (som de kalte Caucasus Indicus) og breddene til Jaxartes (som de kalte Tanais, dvs Don) var like i nærheten av Svartehavet. Selvfølgelig kunne ekspedisjonen på dette grunnlaget bare slå feil. Etter å ha rykket fremover i noen uker inn i de russiske steppene, ble Dareios tvunget til å snu. Detaljer gitt av Herodotus (ifølge ham nådde Dareios Volga!) er ganske fantastiske, og gjenfortellingen Dareios selv gir på et tablå, som ble lagt til hans store inskripsjon i Behistun, er ødelagt med unntak av få ord.

Selvom det europeiske Hellas var tett knyttet til kysten i Lilleasia, og de motstående partiene i greske byer stadig forventet hans intervensjon, brydde Dareios seg ikke i deres saker. Perserkrigene ble startet av grekerne selv. Støtten Aten og Eretria gav de opprørske jonerne og kariene gjorde deres straff uunngåelig så snart opprøret ble slått ned. Men den første ekspedisjonen, den til Mardonius, slo feil ved klippene ved fjellet Athos (492 f.Kr.) og hæren som ble ledet inn i Attica av Datis i 490 f.Kr. ble slått ved Marathon. Før Dareios hadde fullført sine forberedelser til en tredje ekspedisjon, brøt et opprør ut i Egypt (486 f.Kr.. Året etter døde Dareios, antagelig i oktober 485, etter å ha styrt i 36 år.