Chilperik II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Pharamond 410–426 Clodio 426–447 Merovech 447–458 Childerik I 458–481 Klodvig I 481–511   Childebert I 511–558   Klotar I 511–561   Clodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Charibert I 561–567   Chilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Childebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

Chilperik II (ca 672–720), født Daniel, var den yngste sønnen til Childerik II og var konge i Neustria fra 715 og frankernes enekonge fra 718 til hans død i 720. Han var den siste merovingerdynasten som utøvet autoritet på egen hånd.

Han ble sendt til et kloster som spedbarn for å beskyttes fra de interne konfliktene i hans familie. Der ble han oppdratt som Daniel til Dagobert III døde i 715. Han ble da tatt fra klosteret, 43 år gammel, og hevet på skjoldet til de neustriske krigerne som konge, slik skikken var. Han tok det kongelige navnet Chilperik, selv om han på grunn av sin bakgrunn fra klosteret, var en svært forskjellig fra Chilperik I.

Til å begynne ser det ut til at han skulle ha vært et verktøy i hendene på Ragenfrid, rikshovmesteren i Neustria, som hadde gjort krav på embetet i opposisjon til Teodoald, Pipin av Heristals tiltenkte arving. Chilperik var derimot sin egen mann, han var både en kriger og en leder, alltid ved fronten langt fremme i slagene. I 716 ledet han og Ragenfrid en hær inn i Austrasia som da ble kriget over av Plektrude, påvegne av hennes barnebarn Teodoald, og Karl Martell, den uekte sønnen til Pipin av Heristal. Neustrierne allierte seg med andre invaderende styrker under Radbod, frisernes konge, og møtte Karl i slag nær Køln som da ble holdt av Plektrude. Chilperik seiret og Karl flyktet til Eifel-fjellene. Kongen og hans rikshovmester vendte seg så for å beleire deres rival i byen. Plektrude anerkjente Chilperik som konge, overgav det austrasiske formuen og oppgav hennes sønns krav til å bli rikshovmester.

På dette tidspunktet tok hendelsene en vending mot Chilperik. Idet han og Ragenfrid ledet deres triumferende soldater tilbake til Neustria, falt Karl over dem nær Malmédy, og i slaget ved Abléve omringet Karl dem og de flyktet. Etter dette forble Karl Martell praktisk talt ubeseiret og Chilperiks sterke vilje ble kuet i en rekke kampanjer som ble ført i neustrisk territorium.

Karl returnerte til Neustria i 717 med en hær og bekreftet sin overlegenhet med en seier ved Vincy, nær Cambrai. Han forfulgte den flyktende kongen og rikshovmesteren til Paris før han vendte tilbake for å ta seg av Plektrude og Køln. Etter å ha lyktes der, utropte han Klotar IV til konge av Austrasia i opposisjon til Chilperik. Chilperik svarte i 718 med å alliere seg med Odo den store, hertugen av Aquitaine som hadde blitt uavhengig under konfliktene i 715, men han ble igjen beseiret av Karl ved Soissons. Kongen flyktet med sin allierte hertug til området sør for Loire og Ragenfrid flyktet til Angers. Snart døde Klotar IV og Odo oppgav Chilperik. I bytte mot anerkjennelse av Chilperik som frankernes enekonge, anerkjente han Karl Martell som rikshovmester over alle kongedømmene.

Han ble offisielt hevet på skjoldet som frankernes konge i 719, men han levde bare ett år etter dette og hans etterfølger var marginale rois fainéants («gjør–ingenting–konge»). Han døde i Attigny eller Soissons i 720 (eller muligens 721).

[rediger] Eksterne lenker

• Oxfords merovingerside (engelsk)
• From Merovingians to Carolingians: Dynastic Change in Frankia (engelsk)

[rediger] Litteratur

• Oman, Charles, The Dark Ages 476-918, London, 1914.

Forgjenger:  Dagobert III	Frankernes konge (715–717)	Etterfølger:  Chilperik II
Forgjenger:  Dagobert III	Konge av Austrasia (715–717)	Etterfølger:  Klotar IV
Forgjenger:  Dagobert III	Konge av Neustria og Burgund (715–720)	Etterfølger:  Teoderik IV
Forgjenger:  Chilperik II	Frankernes konge (718–720)	Etterfølger:  Teoderik IV