Caspar Wessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Caspar Wessel (født 8. juni 1745, død 25. mars 1818) var en norsk matematiker.

Wessel ble født i Vestby i Akershus. Efter avsluttede gymnasstudier flyttet han i 1763 til Danmark for videre studier (Norge hadde den gang ikke noe eget universitet), og avla der cand.jur-eksamen i 1778. Fra 1794 arbeidet han som landmåler, og ble i 1798 kongelig inspektør for landmåling.

Den matematiske siden ved landmåling førte ham til å utforske en geometrisk tolking av komplekse tall, og han skrev en grunnleggende avhandling: Om directionens analytiske betegning, som ble publisert i 1799 av det kongelige danske vitenskapsakademiet. Siden det var skrevet på dansk, forble resultatene relativt ukjente, og Jean Robert Argand og Carl Friedrich Gauss kom senere, uavhengig av Wessel, frem til de samme metodene. I dag regnes imidlertid Wessel som opphavsmann til ideen om å representere komplekse tall som punkter i et koordinatsystem med den reelle delen av tallet på den ene aksen og den imaginære delen på den andre.

Caspar var en yngre bror av forfatteren Johan Herman Wessel