Johan Herman Wessel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Herman Wessel (født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus, død 29. desember 1785 i København) var en norsk dikter og forfatter.
Johan Herman Wessel var prestesønn og bror av Caspar Wessel, norsk-dansk landmåler og matematiker. I 1761 ble han sendt fra latinskolen i Christiania til Universitetet i København for å studere i 1761. I København tok Wessel aldri eksamen, og levde som litterat og privatlærer. Han oversatte stykker for teateret og redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis.
Wessel var med og stiftet Det Norske Selskab i 1772 og ble en sentral person i selskapet. Det Norske Selskab var en gjeng festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde. Der samlet de seg og hyllet landet sitt gjennom feststemte taler, vitser og sanger. De diskuterte kunst og politikk og var opptatt av rettferdighet og folkestyre. Den norske bonden og den norske naturen ble hyllet i store ordelag, samtidig som Norges storhetstid i middelalderen ble trukket fram.
På det meste hadde klubben ca. 100 medlemmer, og flere prøvde seg som forfattere. Men dessverre var de fleste av dem verken flittige studenter eller gode forfattere. Det de kunne best var å skåle for Norge, Kiæmpers Fødeland, en sang som en av lederne i klubben, Johan Nordahl Brun, hadde skrevet til ære for sitt hjemland. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel forble i København.
En av Wessels største komiske fortellinger er Herremanden. Her forteller han om en godseier som kommer til helvete fordi sønnen har brukt opp hele formuen hans på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme skjebne. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen.
Wessels største og mest betydeligste verk er Kiærlighet uden Strømper, et parodisk sørgespill med satire over det franske psevdoklassiske drama. Stykket ble en kjempesuksess og gjorde Wessel til en berømt forfatter. Det ble fremført for første gang i 1772, og er fortsatt mye spilt den dag i dag.
Hans mest kjente dikt er «Smeden og Bageren».
Han har også blant annet skrevet Hundemordet, Gaffelen og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen og nøysomheten. Nest etter Ludvig Holberg er Wessel ett av våre største navn i felleslitteraturen.
Wessels plass ved Stortingsbygningen i Oslo ble i 1891 oppkalt etter Wessel.
Wessel skrev sitt eget epigram:
Han aad og drak, var aldrig glad
Hans Støvlehæle gik han skæve.
Han ingen Ting bestille gad.
Til sidst han gad ej heller leve.
