Bugatti Veyron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bugatti Veyron 16.4 er den kraftigste, dyreste og raskeste produksjonsbilen i verden, med en bevist toppfart på over 400 km/t (408 km/t). Den ble satt i produksjon i september 2005, bygges av Bugatti Automobiles SAS, et datterselskap av Volkswagen, og selges under det legendariske Bugatti-navnet. Bilen er oppkalt etter racersjåføren Pierre Veyron, som vant 24-timersløpet på Le Mans i 1939, da han kjørte for det opprinnelige Bugatti-selskapet.

[rediger] Historie

Utviklingen av modellen startet med konseptbilen EB 18/4 Veyron i 1999. Den ble vist på bilutstillingen i Tokyo, og hadde et design svært likt det som ble produksjonsmodellen. Én stor forskjell var EB 18/4s bruk av en W18-motor med tre rekker á seks sylindre. Veyron ble designet av Hartmut Warkuss hos Volkswagen, og ikke av Giorgetto Giugiaro hos ItalDesign, som designet de tre foregående Bugatti-konseptene.

VWs styreleder, Ferdinand Piëch, annonserte produksjonsmodellen på bilutstillingen i Geneve i 2001, og lovet samtidig at bilen skulle bli den raskeste, kraftigste og dyreste bilen i historien. I stedet for en W18-motor skulle produksjonsmodellen utstyres med en W16. Motoren, som først ble sett i konseptbilen Bentley Hunaudières i 1999, skulle få fire turboladere, og levere 1001 hestekrefter. Toppfarten ble lovet til 402 km/t, og prisen skulle bli 1 million €(1,25 mil $).

Utviklingen fortsatte gjennom 2001, og EB 16/4 Veyron fikk status som et "avansert konsept". Sent i 2001 annonserte Bugatti at bilen, som fikk navnet Bugatti Veyron 16.4, skulle settes i produksjon i 2003, men underveis i produksjonen fikk utviklingsteamet store problemer. Å oppnå tilstrekkelig stabilitet i 400 km/t var vanskelig – én prototype ble totalvraket i en kollisjon og en annen kjørte av banen under en offentlig visning. Produksjonen av Veyron ble utsatt for å løse disse og andre problemer.

Samme år trakk Piëch seg som styreleder i Volkswagen, og ble erstattet av Bernd Pischetsrieder. Den nye styrelederen sendte Veyron tilbake til tegnebordet for å gjennomføre store endringer, og Neumann ble erstattet av Thomas Bscher som direktør i Bugatti i desember 2003. Samtidig undergikk Veyron store forandringer under ledelse av Wolfgang Schreiber, som var utviklingssjef hos Bugatti og tidligere VW-ingeniør.

Etter at bilen ble lansert har Bugatti uttalt at selv om prisen for bilen er 1 million Euro er utviklingskostnadene for hver enkelt bil over 5 millioner euro. Dette er ikke prisen for å produsere étt eksemplar, men kostnaden for den samlede utviklingen, delt på antall biler produsert. Når det gjelder Veyron vil det ta mange år før Volkswagen kan se om investeringen i grensesprengende teknologi vil betale seg. Én nøkkelfaktor er hvor mye (hvis noe) av teknologien som ble utviklet for Veyron som kan brukes i masseproduserte modeller.

[rediger] Spesifikasjoner

Veyron er utstyrt med en W16-motor – 16 sylindre i fire rekker á fire sylindre, eller tilsvarende to smale V8-motorer koblet sammen i en V-konfigurasjon. Hver sylinder har fire ventiler, totalt 64, men den smale V8-konfigurasjonen tillater to kamaksler å drive to sylinderrekker, slik at kun 4 kamaksler er nødvendig. Motoren får luft fra fire turboladere, og sylindervolumet er 8.0 liter (7,993 ccm) med en boring på 86 mm og en slaglengde på 86 mm.

For å plante disse kreftene i bakken benytter bilen seg av en datastyrt DSG-girkasse med 7 gir via hendler bak rattet. Girkassen kan også fungere som en fullautomatisk girkasse. Veyron er også utstyrt med firehjulstrekk utviklet av Haldex, og benytter seg av spesielle Michelin-dekk designet spesielt for Veyron, for å kunne oppnå bilens toppfart på 407 km/t.

Bilens akselavstand er 2,700 mm. Lengden er 4,466 mm, bredden 1,998 mm og høyden 1,206 mm. Vekten er 1,890 kg, noe som gir bilen et forhold mellom vekt/krefter på 529 hk/tonn.

Bugatti Veyron har totalt 10 radiatorer:

• 3 radiatorer for motorens kjølesystem
• 1 radiator til intercoolerne
• 2 radiatorer for klimaanlegget
• 1 radiator for girkasseoljen
• 1 radiator for differensialen
• 1 radiator for motorolje
• 1 radiator for hekkspoilerens hydraulikk-olje

[rediger] Ytelser

Ifølge Volkswagen produserer Veyrons motor mellom 1,020 og 1,040 hk (1006 til 1026 SAE hk), så bilen markedsføres for å produsere "1001 hestekrefter" på både det amerikanske og europeiske markedet. Dette gjør den til den kraftigste produksjonsmodellen i historien. Dreiemomentet er 1,250 Nm.

Toppfarten var først lovet til å være 406 km/t, men testbiler var ustabile i denne hastigheten, noe som tvang Volkswagen til å redesigne bilens aerodynamikk. I mai 2005 ble en prototype testet på Volkswagens testbane nær Wolfsburg, Tyskland, og oppnådde en elektronisk begrenset toppfart på 400 km/t. I oktober 2005 kjørte redaktøren i bilmagasinet Car and Driver, Csaba Csere, produksjonsmodellen på Volkswagens testbane Ehra-Lessien, og oppnådde 407 km/t.

Veyron er den raskeste produksjonsbilen i verden fra 0-100 km/t, med en estimert tid på 2.5 sekunder. Den når også til 200 og 300 km/t på 7.3 og 16.7 sekunder respektivt. Dette gjør Veyron til den raskest akselererende produksjonsmodellen i historien. Den bruker også mer bensin enn noen annen produksjonsbil, med et forbruk på 40,4 l/100 km for bykjøring, og 24,1 l/100 km med kombinert kjøring. Med full gass bruker den mer enn 125 l/100 km, og vil tømme sin 100 liters bensintank på bare 12.5 minutter. Bilens "hverdags"-toppfart er oppgitt til 377 km/t, og når hastigheten passerer 220 km/t vil hydraulikk senke bilen til en bakkeklaring på omkring 8.9 cm, mens hekkspoileren løftes. Dette er "handling-mode", som bidrar til et marktrykk på 3,425 newton. Sjåføren må så aktivere en lås til venstre for setet for å oppnå topphastigheten på 407 km/t. Teoretisk kan bilen gå fortere enn dette, men den er elektronisk begrenset til 407 km/t for å hindre at dekkene eksploderer. "Toppfart-modus" kan kun skrues på når bilen står stille, før en sjekkliste bestemmer hvorvidt bilen – og sjåføren – er klare for å oppnå toppfarten. Hvis alt er i orden vil bakkeklaringen, som normalt er 12.4 cm, synke til 6.6 cm, hekkspoileren løftes og bilen er klar til å kjøre.

Veyron har unike kryssborede, ventilerte bremseskiver i karbonfiber, som trekker inn kald luft. Hver enkelt bremsekalipper har åtte stempler i titan, og Bugatti hevder at bilen klarer en bremsekraft på 1.3 g på gatedekk. Prototyper hevdes å ha klart en bremsekraft på 1.0 g fra 312 til 50 km/t flere ganger på rad uten "fading". Med bilens vanvittige akselerasjon fra 80 til 312 km/t kan testen utføres hvert 22. sekund. I hastigheter over 200 km/t vil hekkspoileren også fungere som en brems, ved å flytte seg til en 70-gradersvinkel på bare 0.4 sekunder når bremsene aktiveres, og leverer dermed opp til 0.6 g bremsekraft. Bugatti hevder Veyron kan bremses fra 406 km/t til stillestående på under ti sekunder. Bremsekraften blir også så jevnt fordelt at bilen vil gå i en rett linje fremover selv om sjåføren slipper rattet, selv ved full bremsekraft i 400 km/t.