Buddy Bolden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles «Buddy» Bolden (født i New Orleans den 6. september 1877, død i Jackson, Mississippi den 4. november, 1931) var en jazzmusiker (kornett) og orkesterleder. Med tilnavnet Kid Bolden og senere King Bolden, ledet han eget band i New Orleans, som med sin blanding av lett improvisert ragtime og forsiktig tillagt blues og gospel, ble et av de første innen det som ble genren jazz. Melodiene Careless Love og My Bucket's Got a Hole in It ble standardlåter. Funk- og rap-lignende innsmett var innovative, og kan høres på melodien Funky Butt (senere Buddy Bolden's Blues):
I thought I heard Buddy Bolden say,
Funky-butt, funky-butt, take it away.
Selv trakterte han sin kornett i den tids kraftige og åpne stil, «calling his kids home», noe som skal ha inspirert King Oliver såvel som Louis Armstrong. Ingen kjente opptak av hans musikk er å forefinne. Bolden led av schizofreni fra 1895 og ble i 1907, etter et illebefinnende i en Labor Day-parade, innlagt på sykehus, der han forble frem til sin død. Bandet ble overtatt av Frankie Duesen og omdøpt til Eagle Band. En statuett av Buddy Bolden deles ut årlig av Norsk jazzforum, som en del av Buddyprisen, som altså har fått Boldens navn.
[rediger] Litteratur
- Donald M. Marquiz, In Search of Buddy Bolden, Louisiana State University Press, 1978
- Danny Barker, Buddy Bolden And The Last Days Of Storyville, Continuum, 1998
- E. W. Russell, Buddy Bolden Says, Candence Jazz Books, 2000
- Daniel Hardie, The Loudest Trumpet: Buddy Bolden and the Early History of Jazz, iUniverse Publ, 2001
