Diskusjon:Bryggerhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen er opprinnelig (2006-07-12) laget av en som ikke er spesielt kjent i faget. Det hadde vært fint om noen med bedre kunnskaper kunne forbedre den. --Friman 12. jul 2006 kl.17:37 (UTC)

Jeg tror du bør få med at betegnelsen bryggerhus bare brukes i kyststrøkene rundt Oslofjorden og nedover Agder. Ellers har denne type hus mange navn, eldhus, vaskehus osv. Det er samme hus-funksjoner det handler om. Grovkjøkken, sier vi på moderne norsk. Bryggerhuset kan være et eget hus, eller det kan være en del av kjelleren, en løsning som er vanlig i sveitserstilhus. Se også Stigum: Vår gamle bondekultur. krg 13. jul 2006 kl.21:53 (UTC)

Ja, her var det mye rart. Jeg vil bare skyte inn at man i Rendalen brukte/bruker begrepene eldhus og bryggerhus om hverandre. --MHaugen 13. jul 2006 kl.23:44 (UTC)

Som sagt, bare rediger i vei! De opplysningene jeg har lagt inn er hentet fra diverse artikler jeg har funnet på nettet. Navnet er i bruk den dag i dag (i hvertfall her i Agder), men jeg mener at det er svært gammelt, og at bruken av slike hus har endret seg gjennom historien. På Eilert Sundts tid gikk åpenbart også betegnelsene bryggerhus og ildhus (eldhus) om hverandre. Årsaken kan være etableringen av bryggerier fra ca. 1775. I morgen er jeg invitert til å ta bilder fra et unikt og restaurert eldhus i Åmli, og disse vil jeg legge inn på artikkelen om ildhus. --Friman 14. jul 2006 kl.00:01 (UTC)

Hei, Friman. Slik jeg forstår krg så mener han at det ikke finnes noen direkte forbindelse (bortsett fra ordlikheten) mellom brygging og bryggerhus. Det er vel også mitt inntrykk fra de tilfellene jeg kjenner: Bryggerhuset ble brukt til virksomhet som krevde mye varme (vasking og storbakst), og på grunn av brannfaren var det derfor hensiktsmessig å ha det i et eget hus, skilt fra tunets øvrige hus. Det kan m.a.o. ha foregått ølbrygging her, men ikke eksklusivt det. (Noen døme på bryggerhus som jeg kjenner er i tillegg så dårlig isolert at ølbrygging under stabile temperaturforhold virker usannsynlig).

Kanhende må artikkelen derfor helt skrives om, slik at vi skriver mer om huset og dets variasjonsformer rundt i landet, og mindre om brygging. Dette må undersøkes nærmere i relevant faglitteratur, slik som Stigums bok, eller Arne Bergs bok Norske gardstun (1968). Tar du jobben, eller skal vi lokke/friste/provosere Krg til å gjøre det? --MHaugen 14. jul 2006 kl.08:19 (UTC)

Tror kanskje det er enklest å provosere krg (eller andre) til å gjøre jobben. :-)). Nå mener jeg forøvrig at jeg også selv har skaffet meg litt ekstra kunnskaper. Var for eksempel på befaring på bryggeriet "Nøgne Ø". Etter min oppfatning har betegnelsen startet med ølbrygging (vikingtiden) - endret seg fra 1700-tallet til 1900-tallet - og fått tilbake noe av den opprinnelige betydningen på 2000-tallet (Se forøvrig artikkelen om bryggeri). --Friman 15. jul 2006 kl.23:59 (UTC)

Jeg mener at hovedoppslagsordet for denne type husfunksjon i Norge bør være eldhus, det begrepet er brukt over størst område, og er det eldste ordet. Men begrepet bryggerhus har trolig vært i spredning innover fra kyststrøkene, også på 1900-tallet. Begrepet bryggerhus har selvfølgelig en sammenheng med brygging, men det er brygget øl i Norden i over 1000 år, og ordet må være dansk, det brukes i hele Danmark! Fra slutten av 1700-tallet kommer det første yrkesbryggerne, så her er det ingen sammenheng. Ellers må man skule litt til resten av Norden, Danmark og Sverige. Bryggerhus skal selvfølgelig også være oppslagsord! Forfatterne Stigum og Vreim er gode kilder! KRG har nok å gjøre. krg 14. jul 2006 kl.21:15 (UTC)

Er enig i at i perioden ca. 1750- ca.2000 har betegnelsen bryggerhus og eldhus gått nærmest om hverandre. Man bør imidlertid ikke glemme perioden før 1750 (der jeg mener at navnet har sin opprinnelse - + den senere tid - «bryggerhus» er den vanlige betegnelse innen norske bryggerier etter ca. 1800) (se: «Norge i det nittende aarhundrede») I tillegg er betegnelsen brukt i de seneste år om moderne bryggerivirksomhet (f.ex. Nøgne Ø) --Friman 16. jul 2006 kl.00:53 (UTC)

Jeg tror du skal tone ned koblingen til bryggeri, Friman. Et bryggerhus har selvsagt sin plass i et bryggeri, men å fastholde at det er den vanlige bruken av ordet i norsk, blir uriktig. (Jeg tror egentlig at du er på gli, for du erkjenner jo at betydningen i perioden 1750-2000 var en annen, og du er vel enig i at vi ikke kan hoppe over den perioden som et ubetydelig mellomspill?? ) Det finnes mange eksempler på ord som har en distinkt betydning "inne i et fag", men som i dagligtale og i andre fag-sammenhenger betyr noe annet. Fra mitt fag ved jeg at bibliotekarene før edb-katalogene snakket om å "støpe" katalogkort. --MHaugen 16. jul 2006 kl.08:20 (UTC)

Bedre nå? I innledningen hadde jeg med at bruken i dag var en helt annen enn den opprinnelige. Har brodert det litt ut i historien. Det er sikkert mere som kan skrives, og det hadde jo vært flott med noen bilder av et "tradisjonelt" bryggerhus, men jeg tillater meg å fjerne «stub».--Friman 17. jul 2006 kl.21:26 (UTC)

Jeg er ikke helt overbevist ennå. Jeg synes fortsatt det står "egentlig lite gårdsbryggeri, men ordet er brukt om litt annet også". Min teori er fremdeles «betydningsforskyvning». Eksempler fra norske museer tyder f.eks. på at på (Glomdalsmuseets Elverumstun finnes et 1830-hus hvor bryggerhuset vil si bakerovn og takke, og det er i et bygg med flere andre funksjoner. Tilsvarende på Aust-Agder museets T-tun. På museets M-tun er bryggerhuset et sted med ovn og innmurt gryte. På Yttersø i Larvik skriver de om et hus med «grue og bakerovn – altså bryggerhus». Se også her hva Bokmålsordboka sier om «bryggepanne (~panne) (av I panne, eg 'kar til å varme brygg i') stort kar (i bryggerhus) til å vaske og koke klær i». Jeg skal sjekke med noen kilder i morgen, når jeg skal jobbe på biblioteket. Om et par uker skal jeg til slektsgården i Trysil, der har de en kombinert sommerstue og bryggerhus av den typen Sundt nevner. Skal prøve å huske kameraet. --MHaugen 17. jul 2006 kl.22:18 (UTC)

Hva er det som er kildene her da, bortsett fra det som er oppgitt? Jeg tolker artikkelen slik at alle i Norge for 1000 år siden hadde et bryggerhus der ølbrygging var viktigste bruk. Vi vet at de fleste brygget øl, men vi vet ikke at de hadde bryggerhus. Ordet brukes over hele Danmark, og er trolig dansk i opprinnelse. Trolig kom begrepet til Norge fra Danmark engang - etter vikingtid, og før år 1700, siden det var utbredt midt på 1800-tallet.

Så må du heller ikke glemme at bryggerhuset kan være et rom i et større hus. Du må flytte en del av innholdet til en artikkel om ølbrygging. Og du må lese STigum: Vår gamle bondekultur. krg 18. aug 2006 kl. 14:18 (UTC)